Tesla ble nylig tatt ut av S&Ps bærekraftsindeks, mens ExxonMobil beholder plassen sin. Paradokset illustrerer to av fallgruvene ved aksjemarkedets bærekraftsrangeringer, skriver Ibrahim Pelja i DN.
Så hvordan havner et oljeselskap i en bærekraftsindeks mens en elbilprodusent utelukkes?
For å svare på det, må vi se nærmere på to forhold: Bærekraftsrating generelt og indeksen S&P 500 ESG spesifikt.
ESG-forkortelsen minner oss på at bærekraft omfatter mer enn klima og miljø: også «environmental», «social» (samfunn og arbeidsmiljø) og «governance» (styring av selskapet).
En ESG-rating er altså en indikator på hvor bærekraftig et selskap er. Eller?
Virkeligheten er dessverre mer komplisert. For det første finnes det flere tilbydere som alle har ulik metodologi. Det er likevel to ting som går igjen for flere tilbydere, som de færreste tenker på når de hører begrepet «ESG-rating».
Det første er at mange slike ratinger ikke måler hvor bærekraftig selskapet er, men hvor bra selskapet forholder seg til ESG-relaterte risikoer og muligheter. Dette betyr at ikke-bærekraftige selskap kan få en bra rating dersom de har en god strategi for å håndtere bærekraftsrisiko og -muligheter.
Dette kan ved første øyekast virke underlig, men det har en enkel begrunnelse: ESG-ratinger brukes i stor grad av investorer. De er primært opptatt av risiko – og muligheter – heller enn faktisk bærekraftsprestasjon. Ratingen måler følgelig dette.
Det skal sies at høy eksponering mot bærekraftsrisiko ofte er sterkt korrelert med dårlig bærekraftsprestasjon, men det er selvfølgelig ikke alltid slik.
Den andre fallgruven er at ESG-ratinger ofte er relative, altså at selskapene måles opp mot de andre i næringen eller sektoren selskapet tilhører. Dette betyr at et olje- og gasselskap kan ha en høyere rating enn et elbilselskap, så lenge det gjør det bedre relativt til sin næring.
Forklaringen er todelt. For det første er det vanskelig å sammenligne bærekraft på tvers av næringer; hvordan sammenligner vi en bank med en kullgruve?
For det andre ønsker investorer å holde en diversifisert portefølje av selskaper, og det kan være hensiktsmessig å identifisere hvilke selskap i en næring som er «mest bærekraftig».
I praksis betyr dette at et selskap med høy ESG-rating ikke nødvendigvis er mer bærekraftig enn et selskap med en lav rating. Dette er heller ikke uvanlig. Flere av de største tilbyderne har risiko- og mulighetsorienterte og/eller næringsrelative ratinger (som MSCI, Sustainalytics og ISS).
Man kan derfor ikke anta at en høyere rating betyr at selskapet er mer bærekraftig.
Formålet med den aktuelle S&P 500 ESG-indeksen er å representere tre fjerdedeler av markedsverdien innenfor hver næringsgruppe i den brede S&P 500-indeksen. Det gjøres gjennom en spesiell prosedyre.
Prosedyren gjenspeiler hensikten med denne indeksen: Alle sektorer skal være representert, men bare de «beste» selskapene skal være med. Så kan man diskutere hvorvidt dette resulterer i en indeks bestående av de mest miljøvennlige selskapene, eller om dette er en indeks som kun ekskluderer verstingene.
Uansett er dette grunnen til at olje- og gasselskap er inkludert i indeksen.
Så hvorfor ble Tesla kastet ut?
Tilsynelatende havnet Tesla i den verste fjerdedelen av selskapene innenfor sin næringsgruppe når de ble målt etter S&Ps ESG-rating (som altså er såkalt næringsrelativ).
Bakgrunnen var ikke at Teslas score falt, men at konkurrentene har gjort betydelige fremskritt og derfor opplevd en betydelig økning i sin bærekraftsrating.
Det kan virke underlig at et selskap som utelukkende produserer elbiler er mindre bærekraftig enn vanlige bilselskap som produserer både elbiler og fossilbiler, men dette skyldes at ESG også tar i betraktning «social» og «governance»-dimensjoner, ikke bare «environmental».
Samlet sett presterer altså Tesla dårligere enn sammenlignbare selskap. Så er det altså en evig diskusjon om hvordan E, S og G til syvende og sist skal vektes.
Det er med andre ord ikke noen komplisert grunn til hvorfor Tesla er kastet ut av indeksen mens ExxonMobil forblir værende.
Men saken setter søkelys på forhold som ligger bak noe av kritikken som rettes mot slike bærekraftsratinger og bærekraftsindekser.
Kronikken var først publisert i DN 24. mai 2022.