Kan markedet redde verden?
Den ene er opptatt av forbrukeratferd. Den andre vil bruke 1000 mrd kroner på industri- og innovasjonsprosjekter gjennom et nytt investeringsfond. Begge deltok på NHH Vårkonferansen.
NHH-professor Siv Skard og Oljefondets tidligere leder, Yngve Slyngstad, er skjønt enige om en ting: Det finnes heldigvis mange veier mot et nullutslippssamfunn.
– Tror du vi klarer nullutslipp innen 2050?
– Det er fint å sette opp hårete og ambisiøse mål. Selv om ikke kommer helt i mål, kommer vi mest sannsynlig lengre på vei mot målet, enn hvis vi ikke gjør et forsøk, sier Yngve Slyngstad i en pause mellom foredragene på Vårkonferansen 2022 på NHH.
Vårkonferansen 2022 på NHH har bærekraft og økonomisk vekst på dagsordenen: Hvem skal redde verden? Markedet, innovasjon eller ledere? Svaret er kanskje ja takk til alt. Og da begynner bærekraftige valg med hver enkelt av oss. Men hvor lett er det å endre egen atferd?
Tallet er 600 milliarder
Professor Siv Skard viser et bilde av engangskoppen på det store lerretet i auditoriet på NHH.
– Hvor mange slike havner på søppelfyllingen hvert år, spør hun, og gir selv svaret etter noen sekunder:
– 600 milliarder engangskopper hvert år...
Koppen er laget av plast og papp og resirkuleres lite. I bærekraftens navn hadde det kanskje det mest åpenbare vært å avgiftsbelegge engangskopper så mye at ingen ville ta i dem med ildtang. Men mer ukontroversielt og lettere å gjennomføre: Flerbrukskoppen er her allerede.
Fotokavalkade Vårkonferansen 2022. Alle foto: Silje Robinson
– Hvor mange slike flerbrukskopper har dere hjemme? Fem? Ti? Men ingen av dere tok med flerbrukskoppen hit i dag, slår Skard fast etter en kjapp håndsopprekning.
Hun forklarer forsamlingen årsaken til den lite bærekraftige oppførelsen hos de fleste av oss:
– Vanene våre hjelper oss å komme gjennom hverdagen på en effektiv måte. Og dessverre er de fleste av vanene våre dårlig nytt for klimaet.
Dulting som verktøy
Så hvordan endre forbrukeratferden? Nudging, eller dulting på godt norsk, kan være én måte. Det viser en rekke eksperimenter.
– Dulting er ingen quick-fix, eller en enkel løsning på de store problemene. Verden er full av fristelser som vi har råd til, og vi kan ikke stole på vår egen selvkontroll. Forbrukeren er en del av løsningen, åpenbart, men vi trenger hjelp, sier hun og lanserer samtidig et forslag for å kvitte oss med 600 milliarder engangskopper på verdens søppelfyllinger: Et forbud mot engangskoppen og en returordning for flerbrukskoppen lett tilgjengelig i bybildet.
Vindkraft?
Det var næringsminister Jan Christian Vestre som åpnet Vårkonferansen 2022 som første gjestetaler. Det er ingen tid å miste mot nullutslippssamfunnet, formante han, og tegnet et dystert bilde av den fremtidige globale tilstanden hvis vi ikke handler nå. Det går for sakte mot nullutslippssamfunnet, og Vestre dro frem satsingen på havvind som en del av løsningen.
Yngve Slyngstad var ikke like sikker på vindkraft som en effektiv del av klimaløsningen i sitt innlegg.
– Vi hører fra noen politikere at sol og vind er blitt en mye billigere energiform enn olje og gass. Men det er ingen åpenbar sammenheng mellom billigst og at noe blir bygget. Et stadig fall i kostnadskurven betyr heller ikke at det vil bli bygget raskere, spår Slyngstad.
Han utdyper resonnementet i en av kaffepausene på konferansen.
– Vindkraft blir lønnsomt på lengre sikt. Det kommer også til å bli bygget mer vindkraft på lengre sikt. Men det er ikke slik at markedet løser dette uten at det blir tilrettelagt på en eller annen måte. Og det handler ikke bare om å gi noen lov til å bygge, men også at man på en eller annen måte løser ligningen med hvem som sitter på den langsiktige strømprisrisikoen. Det er den store utfordringen.
Industri og kapital
Slyngstad er i dag CEO i Aker Asset Management, og tror løsningen på mange av bærekraftsutfordringene er innovasjon som et resultat av kapitalforvaltning nærmere industrien. Det handler om etablert industri og store globale investorer hånd i hånd i overgangen til nullutslippssamfunnet.
– Skal du skape merverdi i kapitalforvaltningen i fremtiden, må du ikke bare ha evnen til å kjøpe og selge ting som allerede finnes for å bygge nye ting. Du kan heller ikke bare gjøre det gjennom venture-selskaper. Du må også gå for de store prosjektene, sier Slyngstad og legger til:
– Vi skal forsøke å bygge en finansiell forvaltning på toppen av industrien for å se om vi klarer å skalere alle de gode ideene som allerede ligger i Aker-systemet og i samarbeidsbedriftene, sier han og slår fast:
– Det handler om å samle sammen industrikompetanse, skalere det gjennom fondet og se om vi klarer å få avkastning tilbake.
Målet er et fond verdt 1000 milliarder kroner.
– Det er avhengig av at vi greier å skape gode prosjekter. I infrastrukturfond er det så enkelt at de som har prosjektene, får midlene. Det betyr å sette i gang prosjekter og deretter hente penger fra investorer.