Mot en ny forretnings- og ledelsespraksis
Pandemi, krig, bærekraft, inkludering og likhet er noen av mange problemer som krever at ledere har et større fokus enn bare på aksjonærene, skriver Tor Wallin Andreassen.
19. august 2019 skrev New York Times at «Aksjonærverdi er ikke lenger alt, sier toppsjefene». Forretningsmagasinet FORTUNE uttalte 13. september 2020 at «50 år senere er Milton Friedmans aksjonærdoktrine død».
Artiklene var et svar på Business Roundtable sin beslutning om å erstatte den gamle mono-interessent perspektivet for Amerikanske virksomheter med et fler-interessent perspektiv – mer i tråd med Elkintons (2018) og Savitz (2013) trippel bunnlinje-logikk: profit, people, enviroment.
Aksjonærene først?
Teoretisk sett var den gamle forretningslogikken, aksjonærene-først-doktrinen, forankret i Friedmans påstand (1973) i en NYT-artikkel om at «The Social Responsibility Of Business Is to Increase Its Profits» og Jensen og Mecklings (1976) principal-agent teori, det vil si at administrerende direktør skal tjene aksjonærenes interesser. Jack Welch, den legendariske CEO for General Electric (GE), perfeksjonerte Friedman-doktrinen i løpet av sin periode fra 1981 til 2001 (Gelles 2022).
«Welchism» ble synonymt med kostnadskutt, nedbemanning, oppkjøp/salg, finansiell kreativitet og outsourcing – alt til tonene av aggressive tilbakekjøp av aksjer og uhyrlige kompensasjoner og insentiver til topplederne. Når strategien viste seg å gi tosifret vekst i aksjekurser for GE, ble den snart kopiert og innført av andre store amerikanske organisasjoner – spesielt der hvor ny leder var rekruttert fra GE.
Paradoksalt nok var aksjonærens første doktrine ikke lønnsomt for aksjonærene, ifølge Martin (2010) som sammenlignet den årlige avkastningen til selskaper inkludert i den amerikanske indeksen S&P500 i to perioder: «profesjonell leder»-perioden (1933 til 1976) med «profesjonell» leder som aksjonær (1977 til 2008).
Overraskende nok hadde aksjonærene høyere årlig avkastning i perioden de ikke var en prioritert gruppe: 7,6 prosent mot 5,9 prosent.
Skadet lokalsamfunn
I ettertid har det vist seg at Welchismen i tillegg har skadet en rekke lokale samfunn, forringet verdier for GE (som nå er ute av Dow Jones Index) og andre store organisasjoner som implementerte Friedman-doktrinens måte å skape verdier på (Gelles 2022).
En forretningspolitikk med flere interessenter tvinger selskaper til å være en del av samfunnets mange utfordringer - som bærekraft, likhet og menneskerettigheter. Ledere må ta et bredere ansvar når de formulerer og gjennomfører sin forretningsstrategi (Henderson 2021).
Human forretningspolitikk
I dag forventer beslutningstakere, ansatte, forbrukere, investorer og innbyggere en ny human forretningspolitikk og ledelsespraksis som er til nytte for verden. I dag vet vi at kvalitet, innovasjoner og digitalisering kan hjelpe oss til å skape markeder og verdier for kundene.
Men da må ledere, i tillegg til Friedman-doktrinen, også forlate ideen om at verdiskapingen skjer i produksjon, at prisen på produkter og tjenester er gitt, og at markeder ikke kan skapes.
Mantraet for fremtiden er digitale innovasjoner og eksport av kunnskapsbaserte tjenester for bærekraftigvekst – til nytte for mennesker, miljøet og aksjonærene.
Kronikken var først publisert i Dagens Perspektiv 4. august 2022.