Tomme auditorier – ikke helt uten grunn
Studentene fylte ikke opp auditoriene i begeistring over å kunne møte opp til forelesninger igjen dette semesteret, skriver NHH-professor Christine B. Meyer i Dagens Næringsliv.
Da semesteret startet her på NHH i høst, var det med stor entusiasme vi satte i gang. Endelig skulle vi få lov til å komme tilbake til auditoriene, og jeg var helt sikker på at de skulle være stappfulle av studenter som endelig kunne slippe å stirre på en skjerm og få firkantede øyne.
Fasiten ble ikke slik. Auditoriet var i beste fall halvtomt, og de aller fleste valgte fortsatt å følge forelesningen på virtuelle plattformer eller aller helst i opptak med dobbel hastighet.
Mer press for fjernundervisning
Noen vil kanskje synes det er flott at en kan følge undervisningen fra fjern og nær uten å måtte være fysisk til stede. Med Senterpartiet i regjering kan det bli et mer press for fjernundervisning, slik at man kan sitte hvor som helst i Norge og følge undervisningen. Men er det ideelt for læringen at studentene ikke er til stede på studiestedene?
Og når vi ikke makter å få studentene tilbake etter koronanedstengningen, er det bare studentenes motivasjon som svikter? Eller må vi, litt motvillig, lytte til Nicolai Tangens bitre pille på NHHs Lehmkuhl-forelesning om at vi ikke setter studentenes læring høyt nok på agendaen?
Utfordringen STARTET FØR PANDEMIEN
Utfordringen med halvfulle eller nesten tomme auditorier startet lenge før pandemien, og presset fra studentene om å filme forelesninger, har ligger der lenge. I pandemien var det vanskeligere å slippe unna, det var jo ikke slik at studentene ikke hadde gode argumenter for filming når de var tvunget å holde seg hjemme på trange hybler.
Kontrasten fra læring på trange hybler til læring sammen med medstudenter i auditoriene er imidlertid stor, eller i alle fall kan den være det, dersom undervisningsopplegget er godt.
Vi er blitt stadig flinkere til å lage gode undervisningsopplegg – på papiret – og vi måles mer og mer på utallige kvalitetsindikatorer. Men det hjelper bare så lite hvis undervisningen gis på en måte som gjør at studentene ikke får med seg kunnskapen. Ja, vi har noen stjerneforelesere som makter å holde studenter i store auditorier i ånde i to forelesningstimer, men de er unntakene mer enn regelen.
bruker for lang tid på omstilling
Kanskje bruker de store studiestedene for lang tid på å omstille seg fra det som var tradisjonell læring i store auditorier hvor det bare er en person som sier noe, og det er foreleseren. Den stakkars studenten som våger å rekke opp hånden får raskt lære at det ikke er spesielt populært hos medstudenter.
Jeg var selv en av dem som i min tid som siviløkonomstudent fikk føle dette, og undervisningsformen har ikke endret seg mye. En av våre studentrepresentanter sier at hans store kampsak er å få nedlagt det største auditoriet på NHH, og vi må bare innse at han har et poeng.
MER INTERAKTIV UNDERVISNING
Skal vi få studentene tilbake på studiestedene, må vi gjøre undervisningen mer interaktiv og omstille oss fra store forelesningssaler med enveiskommunikasjon, til mindre auditorier der studentene våger å åpne munnen.
Utfordringen stopper ikke der. Noe av problemet med å få studentene til å følge forelesningene, er at de jobber, og det er ikke så rart når en ser på hvilken finansiering det er av studiene. Den har heller ikke endret seg mye siden jeg selv var student. Mange studenter rapporterer at de ikke ville ha råd til å studere uten å ha en jobb ved siden av.
At studenter jobber litt ved siden av studiene, kan være fint, men når jobben begynner å gå ut over studiene og gjør at de ikke møter opp på forelesningene, da har vi et større problem. Norge har en av de høyeste andelene i Europa av studenter som jobber, ifølge Euro-student-undersøkelsen, der studentene selv sier at det å jobbe mye går ut over studiene.
Vanskeligere å få studentene tilbake
Trolig står vi ved et veiskille. Selv om problemet med (nesten) tomme auditorier var på vei før pandemien, har pandemien har også gjort det vanskeligere å få studentene tilbake på campus. Skal vi klare å snu trenden, må alle bidra – og det haster.
Myndighetene kan bidra med beslutninger på to områder:
- De bør gjøre noe med studiefinansieringen, slik at det blir mulig å studere uten å måtte jobbe mye.
- De bør ikke legge til rette for mer fjernundervisning og muligheter til å ta en grad uten å ha vært til stede på studiestedet.
Studiestedene må starte med ombygging av auditoriene og bruke alle muligheter til å legge til rette for mindre grupper og interaktivitet. Det innebærer også å omskolere professorer og amanuenser til mer interaktive undervisningsmetoder og få flere professorer til å undervise de yngste studentene.
Dette blir ikke en enkel jobb, men det er tross alt fremtidens kunnskapskapital vi snakker om.
Kronikken ble publisert i Dagens Næringsliv 15. november 2021.