Ja, det kan nok være færre norske eiere og lavere investeringer i små og mellomstore bedrifter som følge av formuesskatten, skriver Thore Johnsen og Espen Henriksen i DN.
Formuesskatten har igjen blitt et sentralt tema i valgkampen. Men i stedet for analyser og avveininger fremstår dessverre debatten som en politisk skyttergravskrig.
Forskere ved skattesenteret ved NHH har gjort mange fremragende analyser av skattespørsmål, men det er ikke riktig å gi inntrykk av at formuesskatten med sikkerhet ikke vil kunne påvirke budkonkurranser om norske selskaper mellom norske investorer som må betale formuesskatt og internasjonale investorer som ikke skattlegges.
Det blir også galt å gi inntrykk av at investeringer i norske bedrifter er upåvirket av formuesskatten.
Det er særlig tre grunner til å være varsomme med å trekke slike konklusjoner for ikke-børsnoterte foretak:
Det er svært vanskelig å måle effektene av formuesskatten. For eksempel er det ikke mulig å observere hvordan investorer vurderer forskjellige investeringsprosjekt og hvilken avkastningskrav de benytter, i lys av formuesskatten.
Vi kan observere hvilke investeringsprosjekt som blir igangsatt, men vi vet så godt som ingenting om alle prosjektene som ingen valgte å investere i.
Formuesskatten gir også en relativt betydelig reduksjon i forventet avkastning på investeringer. For børsnoterte selskap vil en formuesskatt på for eksempel 0,85 prosent av markedsverdien tilsvare en skatt på anslagsvis ti prosent av normalavkastningen. På toppen av 22 prosent ordinær selskapsskatt gir dette en effektiv årlig kapitalskatt på 30 prosent.
For selskaper hvor skattbart utbytte brukes til å finansiere formuesskatten, vil den effektive skattesatsen øke til nesten 40 prosent. Alternativt kommer gevinstskatt på et eventuelt salg av aksjer for å finansiere skatten.
Hvordan formuesskatten finansieres, har åpenbart skattemessig betydning for eierne.
Den effektive skattesatsen er gjennomgående vesentlig lavere for selskaper som ikke er børsnoterte eller som er notert på gründerbørsen Euronext Growth. Formuesskatten for slike selskaper settes på grunnlag av bokført verdi av kapitalen. For lønnsomme selskaper med vekstmuligheter vil formuesskatten for eierne være kun en brøkdel av skatten hvis selskapet var børsnotert.
Formuesskatten vil derfor kunne stå i veien for en børsnotering og forhindre ønsket tilførsel av ekstern kapital. Effektiv kapitalkostnad vil derfor være høyere enn avkastningskravet for ubeskattede, utenlandske investorer.
Forskjellen i avkastningskrav kan forsterkes av ytterligere to grunner. For det første har eiere av små og mellomstore norske bedrifter mindre diversifiserte formuesporteføljer, med hovedvekt på selskapet. For det andre kan formuesskattens utforming i seg selv innebære en betydelig konjunkturell risikoøkning for de norske eierne, siden skatten er bestemt av selskapets bokførte kapitalverdi og vil derfor være omtrent den samme i dårlige år hvor risikopremien er høy, som i gode år hvor den er lavere.
Dette innebærer krav om et høyere risikopåslag i norske eieres avkastningskrav.
Kompetanse og ledelse kan ikke skilles fra kapitalen i mange små og mellomstore bedrifter. Her er den største eieren gjerne også aktiv leder og vil ofte i sin tid ha identifisert og realisert et lønnsomt produkt. Det er derfor ikke tilfelle at interessante prosjekter vil bli realisert med annen kapital dersom entreprenørene selv ikke er med eller det finnes lokale kapitalmiljøer som kan identifisere de mest lovende ideene.
Mens eierskapets geografiske tilhørighet har liten betydning for de største børsnoterte virksomheter, vil det kunne ha en avgjørende betydning for de fleste andre bedrifter.
Det er derfor heller ikke tilfelle, slik det er blitt hevdet, at om formuesskatten gjør det ulønnsomt for nordmenn å finansiere ny eller utvidelse av eksisterende virksomhet, så vil utenlandske investorer bidra med nødvendig kapital. I stedet er formuesskatten potensielt en skatt som reduserer muligheten for at nye ideer blir virkeliggjort og eksisterende næringsvirksomhet blir utvidet, særlig i distriktene.
Fagøkonomer er som andre akademikere trent i å kritisere og å stille spørsmål. Svar med to streker under hører til sjeldenhetene. Vi skal derfor ikke gi inntrykk av at vi sitter på det endelige svaret.
Det gjør nok heller ikke de som påstår at den norske formuesskatten er uproblematisk.
Det er gode grunner til å tro at den kan være et reelt problem, ikke minst for mindre bedrifter utenfor kapitalmiljøene i de store byene.
Kronikken var først publisert i DN 21. august 2021.