Pandemien har gjort oss til produktive zoom-bier
Arbeidstakere må få hjelp til grensesetting for å unngå såkalt zoom-utmattelse, som især rammer kvinner, skriver Tor Wallin Andreassen i BT.
Kvinner, mer enn menn, opplever utmattelse med videomøter. Forklaringene er mange.
Pandemien har fremskyndet og forsterket en digital hverdag. Det er nok å nevne netthandel og hjemmekontor. Mitt ærend er ikke netthandel, men effektene av hjemmekontor hvor vi begynner å merke effekten.
Når pandemien gjorde at de ansatte ikke kunne komme på jobb, måtte jobben komme hjem til dem. Natt til 13. mars 2020 skjedde den største flytteoperasjonen i moderne tid. Målet var å holde Norge i gang fra kjøkkenbenken, soverommet eller roteloftet. Etterspørselen etter kontorstoler, pulter, PC-er og webkameraer skjøt i været.
Så langt er det tre lærdommer: økt ensomhet, økt produktivitet og redusert innovasjonsarbeid. Vi har også sett at for mange ansatte gir hjemmekontor en mer fleksibel og bedre hverdag.
I en New York Times-artikkel viser de til en fjerde effekt - zoombie-effekten - som oppstår i kjølvannet av at ansatte bruker for mye tid i videokonferansemøter eller -undervisning. Årsaken er at «videokonferanser er en unaturlig omgangsform» (ennå), ifølge Jeremy Bailenson, direktør ved Stanford University Virtual Human Interaction Lab.
I et fysisk møte sitter ikke deltakerne og stirrer på hverandre på nært hold. Fra et utviklingsståsted betyr det at når en annen står nærme og stirrer på deg, vil vedkommende enten pare seg eller slåss. I fysiske møter har man avstand, og det er alltid noen som tar notater, noen som blar i møtepapirer, og atter andre sjekker mailer eller surfer på Internett.
Videokonferanser ødelegger denne naturlige energien og tvinger alle til å stirre på hverandre - i alle fall dem som har webkameraet på. I tillegg kommuniserer vi ofte gjennom kroppsspråk, tommel opp, hodenikking/risting, etc. Slik kommunikasjon fungerer ikke så godt i skjermmøter. Deltakerne blir dermed henvist til å stirre på skjermen - en aktivitet som har et fått et eget navn «hyper gaze».
Nå viser en studie at kvinner i alle aldre, og mer enn menn, lider av det man kaller «Zoom fatigue» eller zoom-utmattelse på norsk. Avviket kan forklares med bakgrunn i et psykologisk fenomen hvor man ved å se seg selv, for eksempel i et speil, trigger et økt fokus på seg selv. I neste runde kan dette skape økt spenning (anxiety) og depresjon blant kvinner.
De er modige – ledere som utsetter bærekraftinnovasjoner
Videre viste det seg at kvinner var mer sensitive til ikke-verbale tegn som for eksempel hvordan man sitter, hvilke klær man har på seg, hvordan man ser ut (sminke, rynker, hår), ansiktsmimikk etc. enn menn. Resultatet er en kognitiv merbelastning hos kvinner.
Zoom-utmattelsen har fått ledere til å handle. Konkret har vi sett at Janet Fraser, lederen av Amerikas tredje største bank, Citigroup, i et oppslag til sine 21.000 ansatte innførte «videomøtefri fredag». Ansatte skal med andre ord ikke ha slike møter om fredagene. Grunnen er at ansatte skal få kunne hente seg inn igjen. Tidligere har vi lært at ledelsen i Volkswagen-konsernet innførte regler for utsendelse av e-post til noen ansatte før klokken 07.00 og etter klokken 17.00. Grunnen var den samme.
Fire muligheter for bærekraftige innovasjoner
Hva er moralen? Et mer digitalt samfunn med online shopping og hjemmekontor skaper uklare grenser og i mange tilfeller forventninger om arbeidstid og tilgjengelighet. Arbeidstaker og arbeidsgiverorganisasjoner må komme sammen for å sette grenser.
Som kjent lever man ikke for å jobbe og bli en zoom-bie bak en skjerm. Man jobber for å leve sammen med andre.
Kronikken var først publisert i Bergens Tidende 23. april 2021.