De er modige – ledere som utsetter bærekraftinnovasjoner
Virksomhetene som satser og lykkes med bærekraft er morgendagens vinnere, skriver NHH-professor Tor Wallin Andreassen i Dagens Perspektiv.
Smart industri er én av fire trender som skal sikre mer bærekraftig utvikling
Underlig nok er det få om noen som tar opp hvordan ledere kan bruke pandemien som en «game changer» for bærekraftige digitale innovasjoner. Det er mitt ærend, skriver Tor W. Andreassen.
En undersøkelse, foretatt av den amerikanske tenketanken Conference Board blant 600 ledere av verdens største selskaper, viser at lederne tror at veien tilbake til et post-pandemisk liv, vil ta mange år. Det krever flere innovative kundeløsninger. Uten kunder er selv den mest effektive virksomhet konkurs. Da er det krevende at kundefokus og digital forståelse er lav i norske virksomheter.
Norges industrielle suksess kan i stor grad forklares ved at ledere har vært dyktige til å ta i bruk ny teknologi for å redusere kostnader i produksjon av generiske råvarer som olje, gass, og fisk. Men slik kompetanse er ikke ideell når man skal innovere for å skape verdier for kundene i en digital æra. En indikasjon på dette ser vi i data fra Norsk Innovasjonsindeks hvor kundene sier at de ikke er imponert over virksomhetenes innovasjonsevne.
90 prosent tjenester om 40 år
Industrilogikkens verdiskaping finner vi også i dagens tjenestesamfunn hvor Produktivitetskommisjonen fremhevet varehandel, finans, og fly som produktivitetsvinnere. En vesentlig faktor bak er selvbetjeningsteknologi som gjør at kundene arbeider gratis i tjenesteproduksjon og dermed reduserer virksomhetenes lønnskostnader.
Fire muligheter for bærekraftige innovasjoner
I tjenesteøkonomien skjer innovasjoner ved å utvikle nye digitale forretningsmodeller eller bruke teknologi for å forbedre kundeopplevelsene, skriver Tor W. Andreassen.
En industriell kunnskapsgjeld er krevende når Norges BNP innen 2060, ifølge Perspektivmeldingen 2017, vil bestå av om lag 10 prosent industri og jordbruk og 90 prosent tjenester. I tjenesteøkonomien skjer innovasjoner ved å utvikle nye digitale forretningsmodeller eller bruke teknologi for å forbedre kundeopplevelsene. Postens nye netthandels- og leveringstjeneste, Amoi.no, plattform og internettportalen Altinn, og betalingsløsningen Coop Pay er tre eksempler på digitale tjenester som verdsettes av kundene. Men fremtiden krever mer.
Fire trender for digital og bærekraftig innovasjon
Parisavtalen har 17 bærekraftsmål. Her kan digitale løsninger bidra til bærekraftig vekst. La meg gi et eksempel. En effektiv utvikling av delingsøkonomien, som digitalt kobler kjøper og tilbyder sammen for bedre utnyttelse av ledige ressurser, kan øke EU-28 landenes BNP med 572 milliarder euro hvert år, ifølge en EU-studie.
Ledere må forholde seg til at fremtiden er digital og bærekraftig. Fire trender vil påvirke mulighetsområdene for slike innovasjoner.
Flere bærbare produkter. Smartklokker, innvevde sensorer i klær, og AR/VR briller vil kunne registrerer og samle helse- og omgivelsesdata i et omfang vi aldri har sett før.
Flere smarte hjem inkluderer produkter som smarte temperaturmålere, smarte produkter som snakker sammen, bevegelsessensorer, eller chat-bokser.
Flere smarte byer som integrerer kommunale tjenester for å gjøre dem tryggere eller mer bekvemmelige gjennom for eksempel smarte kraftnettverk-løsninger, smart gatebelysning, og smart ruteplanlegging av kollektiv transport.
Økt omfang av smart industri som bruker sanntids dataanalyser og maskin-til-maskin sensorer for å optimalisere produksjon, logistikk, og preventivt vedlikeholdsarbeid.
Tre konkrete råd til regjeringen
Reverser arbeidsgiveravgiften, lær av leterefusjonsordningen og støtt gründere, oppfordrer NHH-professor Tor W. Andreassen og Truls Berg, leder av Norges Innovasjonsråd.
Trenger sterkere forskningsmiljøer
Skal vi utvikle fremtidens virksomheter som kan vokse og sysselsette flere mennesker og bidra til finansiering av velferdsstaten, må vi utvikle sterkere forskningsmiljøer som kan hjelpe ledere med å fange de økonomiske verdiene som ny teknologi kan skape. For å bidra til det kan man for eksempel bringe sammen teknologer og økonomer i utdannelsesløpet. Ved å bruke digitale løsninger som for eksempel Zoom, kan man enkelt skape en fellesarena for NTNUs data- og teknologistudenter med NHHs økonomistudenter som foreleses av fagkrefter fra begge steder uten at noen trenger å reise noen steder.
COVID-19 truer opplevelsesøkonomien
At tjenesteytende sektor utgjør omlag 80 prosent av norsk brutto nasjonalprodukt, sier litt om hva vi står overfor, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen.
Teknologi som raskt tas i bruk av mange, har stor verdi for kunder, ansatte, virksomheter, og samfunnet! Her har teknologer og økonomer en felles interesse og ansvar.
Kronikken var først publisert i Teknisk Ukeblad 25. september 2020.