Et grunnleggende spørsmål i forholdet mellom stat og borgere er hvorvidt staten bør opptre paternalistisk ved å begrense folks frihet når det er til deres eget beste.

Bør staten innføre påbud om hjelm for syklister, eller obligatorisk pensjonssparing? Eller bør staten la folk få ta sine egne valg, selv om det fører til at mange tar dårlige valg?

Forledet av siste nytt

Folk har en tendens til å ignorere det de vet fra før når de får ny informasjon. Derfor vil mange feiltolke testresultatene hvis antatt friske mennesker blir testet for koronaviruset, skriver Alexander W. Cappelen i DN.

Avveining mellom frihet og velferd er ikke minst viktig i en situasjon preget av en pandemi. staten har selvsagt et ansvar for å hindre at folk smitter andre, men i hvilken grad er det statens ansvar å hindre at folk utsetter seg selv for smitte?

Spørsmål om hvorvidt man skal opptre paternalistisk, er også sentralt i mange mellommenneskelige forhold. Når bør foreldre la barn få frihet til å ta sine egne valg? I hvilken grad bør leger la sine pasienter ta beslutninger om egen behandling?

Er mislykkede menn slappe?

Når menn henger etter på skole og i arbeidslivet, tror folk flest at det skyldes mangel på innsats, det gjør de ikke når kvinner henger etter, skriver Alexander Cappelen i DN.

En viktig grunn til at folk ofte nøler med å opptre paternalistisk, er at de ikke er sikre på hva som er best for andre og om situasjonen blir bedre dersom man griper inn. Men selv i situasjoner hvor man er helt sikker på at det å frata folk valgmuligheter vil være bra for dem, er det ikke opplagt hva som er riktig å gjøre.

Hva man bør gjøre, vil avhenge av hvordan man veier hensynet til velferd opp mot hensynet til frihet.

Ulike etiske tradisjoner gir ulike svar på hvordan konflikter mellom velferd og frihet skal håndteres. For den etiske tradisjon som økonomisk teori har vært basert på, nytteetikken, er det hensynet til velferd som har prioritet. Individers frihet er bare viktig i den grad det bidrar til folks velferd.

Kan UH-sektoren lære noe av perioden med hjemmekontor?

Ledere i UH-sektoren må ta grep for å tilrettelegge for utnyttelse av digitale samarbeidsverktøy, skriver forskere bak en ny studie.

For den liberale tradisjonen derimot, er frihet et mål i seg selv. Derfor skal man ikke nødvendigvis gi avkall på frihet selv om det fremmer velferd.

Sammen med kolleger ved forskningssenteret Fair og Universitet i Bergen har jeg nylig gjennomført et eksperiment for å studere folks vilje til å opptre paternalistisk. I eksperimentet fortalte vi – helt sannferdig – at en arbeider hadde fullført en jobb og som kompensasjon kunne velge mellom en av to bonuser.

Deltagerne i eksperimentet fikk imidlertid vite arbeideren hadde blitt forvirret av misvisende informasjon og derfor ville velge en annen bonus enn den bonusen han eller hun egentlig foretrakk. Vi ga deltagerne følgende valg:

• la arbeideren velge feil bonus
• fjerne muligheten til å velge og gi arbeideren den bonusen han eller hun helst ville ha.

Hva ville du gjort i en slik situasjon?

Vi gjorde studien med deltagere rekruttert fra allmennbefolkningen i USA. Vi finner at det store flertallet av amerikanere foretrekker å la folk gjøre feil fremfor å begrense deres frihet.

Dette skyldes ikke en motvilje mot å gripe inn: Dersom deltagerne i stedet kunne hindre arbeideren i velg feil uten å begrense deres frihet, valgte nesten alle å gjøre det.

De fleste setter med andre ord frihet foran velferd.

Lett å stjele litt fra mange – en røverhistorie

Det er lettere å ta litt penger fra mange enn å ta mye penger fra én. Det kan forklare hvorfor folk som ellers er lovlydige er villige til å unndra skatt og jukse med forsikringen, skriver Alexander W. Cappelen.

Resultatene kaster lys over hvorfor paternalistisk politikk ofte møter sterk motstand i USA. Vi har større toleranse for paternalisme i Norge enn i USA, men også her til lands står frihetsidealet sterkt. Kanskje må vi i større grad ta inn over oss at frihet kan være til besvær i mange situasjoner.

Ikke minst i arbeidslivet kan det være behov for litt mer paternalisme.

Økt bruk av hjemmekontor under koronapandemien har gitt arbeidstagere mer frihet til å organisere sin egen arbeidsdag. Men med større frihet kommer også problemer med å ta gode valg. Prokrastinering – stadige utsettelser – er blitt en enda større utfordring for mange av oss. Vi vet at vi bør jobbe jevnt og trutt opp mot den store deadlinen som ligger noen uker frem i tid, men lar oss stadig distrahere av mindre viktige oppgaver.

Mindre ideutvikling under koronapandemien

Selv om folk er produktive på hjemmekontoret, har utviklingen av nye produkter og tjenester blitt skadelidende, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen.

Som Odyssevs kan det være nødvendig å bli bundet til masten for å ikke bli lokket på ville veier av Facebook eller huslige sysler. Men i motsetning til Odyssevs har vi ikke nødvendigvis selvinnsikt nok til å be noen om å binde oss fast.

Da kan det være bra med litt paternalistisk frihetsbegrensing.

Kronikken var først publisert i DN 19. november 2020. 

• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post