Oljereserver – stranded assets?
Interessant er det at den negative verdieffekten av uutbygde felt økte vesentlig i årene etter Paris-avtalen i 2015 der en rekke land forpliktet seg til å redusere klimautslippene, skriver Finn Kinserdal.
Oljeskattforslaget vil ikke stimulere investeringene eller hjelpe leverandørene
– Det er vanskelig for oss å se hvordan forslaget vil dempe den fryktede nedgangen i investeringer eller vil kunne bidra til å redde en hardt prøvet leverandørnæring, skriver professor ved Institutt for finans, Thore Johnsen, og professor ved NMBU, Atle Guttormsen.
I forslaget til midlertidig endring i skattesystemet for sokkelen har regjeringen kuttet i alle ønskede tiltak fra Norsk olje og gass, tiltak som var ment å dempe nedgangen i investeringer på sokkelen.
Spesielt overraskende er at det ikke foreslås direkte utgiftsføring mot 78 prosent, men i stedet bare mot særskatten. Samtidig halveres friinntekten i skattefradraget. Dette gir svakere likviditet for selskapene og dårligere prosjektlønnsomhet.
Kutt i perioden for skattejustering betyr dessuten at mange nye prosjekter faller utenfor, på grunn av nødvendig tid for modning og gjennomføring.
Lavere oljepris
Det er vanskelig for oss å se hvordan forslaget vil dempe den fryktede nedgangen i investeringer eller vil kunne bidra til å redde en hardt prøvet leverandørnæring. Manglende incentiver til investeringer og til utvikling av nye prosjekter skyldes tre forhold, nemlig lavere forventet oljepris, høyere kapitalkostnad og incentiver til å utsette investeringer.
Lavere forventet oljepris er åpenbart, og både på kort og lengre sikt. Sannsynligheten er mindre for at oljeprisen vil vende tilbake til et høyt nivå og samtidig større for at prisen tidvis kan bli meget lav. Dette betyr lavere forventet lønnsomhet for nye prosjekter på norsk sokkel.
LES OGSÅ:
Høyere kapitalkostnad
Høyere kapitalkostnad skyldes økt risikopremie grunnet dagens store konjunkturelle risiko, men også på grunn av økt langsiktig risiko knyttet til negative strukturelle etterspørsels- og tilbudsendringer. Høyere kapitalkostnad er gjenspeilet i dramatisk lavere aksjeprising for oljeselskapene og i klart høyere gjeldsrenter i gjeldsmarkedene. Dette betyr sterkere diskontering av fremtidige driftsinntekter og derfor lavere nåverdi for nye prosjekter.
Effekten er spesielt stor på grunn av svært lang inntjeningstid i prosjekter på sokkelen. Et én prosent høyere avkastningskrav vil således redusere nåverdien med minst 15 prosent, gitt normal inntektsprofil. Dette tapet overstiger skattegevinsten fra friinntektene.
Utsetter investeringer
Den sterkt økte risikoen i olje- og gassinvesteringer gir dessuten klare incentiver til å utsette investeringer i påvente av mer informasjon om inntektene. Dette betyr tap av jobber for leverandørnæringen neste to-tre år.
Det er overraskende at regjeringen ikke synes å ha vurdert betydningen av disse tre problemene, for eksempel gjennom å utføre prosjektberegninger. Vi tror at regjeringens forslag ikke vil dempe risikoen for betydelig lavere investeringer på norsk sokkel i neste par år, og vil derfor ikke endre risikoen for en nedbygging av leverandørnæringen.
Innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv 4. mai 2020.
Les også:
