Gal medisin mot korona
Det hjelper ikke med lån når kundene er borte, skriver NHH-professor Victor D. Norman.
Både bransjen og reisevanene vil endre seg
En dyrere euro reduserer kjøpelysten, men vestlandsvær og lange vintermåneder vil nok fremdeles stimulere til utferdstrang, skriver professor Frode Steen i Bergens Tidende.
Luftfarten er i krise. Vi kan ikke lenger surfe, åpne avisen eller se nyhetene uten at en ny luftfartsaktør melder om store oppsigelser. Spørsmålet alle stiller seg, er hvordan morgendagens nye normal skal se ut.
Og listen av prediksjoner er lang: Normal drift à la det vi hadde før mars 2020, kan ventes først i 2021.
Midtsetene står tomme
Sommeren 2022 blir første sommer der vi vil være tilbake til normalt nivå. Etterspørselen ville falle drastisk. Begrensninger på setebruk og nye krav til flyplasstjenester vil øke selskapenes kostnader, og prisene vil bli mye høyere.
Det siste først, det er klart at en reduksjon i kapasiteten på en tredjedel som følge av at midtsete ikke kan benyttes, vil øke kostnadene. Men her må vi ikke glemme at selskaper som SAS ofte ikke klarer å selge alle «midtsetene», og det er slett ikke så sjelden at familier og venner reiser i gruppe.
Dette betyr selvfølgelig at kapasitetsutnyttelsen faller, men trolig med unntak av 08.00-flyet fra Bergen til Oslo, ikke fra 100 til 66 prosent. SAS fylte kun 74 prosent av setene sine i hele 2019.
Ser vi bort ifra denne typen restriksjoner, så er det mye som tyder på at vi nok får mindre trafikk. Spesielt i forretningssegmentet har man fra å møtes fysisk, blitt tvunget til å jobbe sammen virtuelt og digitalt, og ikke bare fungerer det – det er effektivt.
Denne lærdommen vil nok tømme mange av de første seteradene på morgenflyene til Oslo.
Les også:
– Færre, større og mer effektive aktører
Men ser vi på resten av trafikken, og den delen som tross alt utgjør den største trafikken, fritidssegmentet, er det lite som tyder på at reiselysten skal gå ned. Ovale helgeturer til storbyer, solferie i Hellas, Tyrkia og Spania vil være etterspurt også i fremtiden. En dyrere euro reduserer nok kjøpelysten, men vestlandsvær og lange vintermåneder vil nok fremdeles stimulere til utferdstrang.
Gitt et slikt bakteppe, så vil luftfartsindustrien i Europa måtte konsolideres, men dette har vi ventet på en stund. Underskogen av flyselskap i Europa er stor – for stor. Sammenlikner vi oss med USA, noe vi ut fra effektivitetshensyn i luftfartsindustrien kanskje bør gjøre, har man der fått til denne konsolideringen allerede.
Etter 2009 har man i USA restrukturert og fått færre, større og mer effektive aktører. Politikk, nasjonale grenser med historisk bagasje og flaggselskaper har forsinket denne prosessen i Europa. I tillegg har USA (hatt) mer fleksible konkursregler enn Europa – noe som har muliggjort en slik konsolidering. En europeisk konsolidering vil redusere kostnadsbasen og muliggjøre lavere priser, dette vil motvirke det negative etterspørselssjokket.
LES OGSÅ:
3 spådommer om den nye normalen
Den verden vi kommer tilbake til, vil ikke være den samme vi forlot 12. mars 2020 – både for konsumentene og bedriftene, skriver Tor W. Andreassen.
Bransjen og reisevaner vil endre seg
Hva blir summen av alt dette? Ingen vet helt. Bransjen vil endre seg, reisevaner vil endre seg – og begge deler avhenger av når og hvor mye vi åpner luftrommet. Og det siste avhenger av smittespredning, behandlings- og vaksineutvikling.
På toppen av dette er det stor usikkerhet rundt myndigheters vilje til å støtte selskapene. Selvsikre prediksjoner om den nye normalen, det være seg prisbildet eller aktivitetsbildet, blir dermed omtrent like presise som Nostradamus profetier. Det eneste som er klart akkurat nå er at det blir nok annerledes enn det vi trodde.
Kronikken ble først publisert i Bergens Tidene 4. mai 2020.
LES OGSÅ:
Vi treng analyserbare data om konkursar
Konkursregisteret bør utvidast til å også ta inn opning og avslutning av rekonstruksjonar, skriv Aksel Mjøs i Dagens Næringsliv.