Nedstengingen av Norge har vært svært vellykket for å redusere presset på helsesystemet. Hvis Norge hadde brukt den svenske Covid-19-metoden, ville antall innleggelser vært tre ganger så høy.
– En svensk løsning i både Danmark og Norge ville ha brakt begge de to landene nær maksimum kapasitet. Byrden på helsesystemene ville ha blitt langt verre enn situasjonen er i dag.
Det sier førsteamanuensis ved NHH, Floris Zoutman.
Zoutman og førsteamanuensis Steffen Juranek, begge forskere ved Institutt for foretaksøkonomi ved NHH, har nylig gjort en studie på Covid-19.
I deres vitenskapelige artikkel The Effect of Social Distancing Measures on Intensive Care Occupancy: Evidence on COVID-19 in Scandinavia, (working paper) evaluerer de nedstengingen i Norge og Danmark og hvilke effekter det har hatt på antall sykehusinnleggelser og dødsfall.
Mens Danmark og Norge innførte relativt strenge tiltak mot spredningen av koronaviruset, fulgte Sverige en ekstraordinær forsiktig tilnærming.
Sammenliknet med Sverige, har nedstengingstiltakene i Danmark og Norge vært dramatisk effektive for å redusere presset på helsesystemene.
Hvis Norge og Danmark hadde fulgt det svenske eksempelet, ville det sett helt annerledes ut, viser studien.
Norge ville hatt mer enn tre ganger så mange Covid-19-pasienter på sykehus. Danmark ville fått en økning i antall pasienter på hele 133 prosent, viser analysen.
– Etterspørselen etter respiratorer og intensivsengeplasser ville da også vært signifikant høyere. På toppen ville Norge hatt nærmere to og en halv ganger så mange pasienter til intensivbehandling. I Danmark ville behovet vært mer enn to ganger så stort, sier Steffen Juranek.
Nedstenging og sosial distansering har vært effektivt også for å redusere Covid-19-relaterte dødsfall. Fram til 21. april ville Danmark hatt 2,5 ganger så mange dødsfall dersom de hadde bestemt seg for å holde økonomien åpen.
Konsekvensene i Norge ville vært enda mer dramatisk.
– Hva tenker dere om tilnærmingen i Norge?
– Våre resultater viser at denne er effektiv for å redusere byrden på helsesystemet og å holde antall koronavirus-dødsfall nede. Hvorvidt fordelene veier tyngre enn kostnadene, krever en annen tilnærming og analyse, sier Zoutman og Juranek.
I studien sammenlikner Juranek and Zoutman antall pasienter innlagt på sykehus, antall i intensivbehandling og hvor mange koronarelaterte dødsfall det har vært i de tre skandinaviske landene. Danmark, Norge og Sverige er sammenliknbare kulturelt, økonomisk og politisk og grunnlaget for spredning av koronaviruset er likt i de tre landene.
– I sin politiske reaksjon på koronaviruset, har Sverige blitt kjent for å gå sin egen vei. De innførte ikke samme strenge tiltak som Norge og Danmark. Vi sammenlikner pandemiens utvikling i de tre landene og observerer det samme mønsteret – helt fram til cirka to uker inn i nedstengingsperioden.
Etter disse to ukene, sier forskerne, skjer det en dramatisk divergens. Da får Sverige et mye hardere press på helsesystemet. Per 26. mai hadde Sverige 4 125 dødsfall.
– Dette gir oss mulighet til å beregne situasjonen for Norge og Danmark, dersom de hadde fulgt den svenske kursen, heller enn å innføre strenge nedstengingstiltak, sier Zoutman.
– Hvorfor er dette viktig å studere?
– En avgjørende grunn til å innføre strenge tiltak er å lette byrden på helsesystemet. Gjennom sosial distansering, sikrer vi at antall pasienter ikke overskrider tilgjengelig kapasitet. Vår studie viser at tilnærmingen i Danmark og Norge har vært effektiv, sier Juranek.
Dette er Zoutman enig i, og tilføyer:
– Tiltakene for sosial distansering påvirker hverdagen for alle, med stengte skoler og barnehager i ukevis og for alle som må jobbe hjemmefra. Svært mange er permitterte eller har mistet jobben. Dette er en stor byrde for mange. Det er avgjørende å forstå hvorvidt – og i hvilken grad – disse kostbare tiltakene har vært vellykket og fungert etter intensjonen.