Skal bare lønnsomme ESG-tiltak vektlegges, eller også de som forbedrer samfunn og miljø, spør NHH-forskerne Sveinung Jørgensen, Lars Jacob Tynes Pedersen og Aksel Mjøs i Finansavisen.
I bedrifters jakt på lønnsomme bærekraftstiltak har begrepet vesentlighet, eller materiality, fått fotfeste. Men begrepet brukes på motstridende måter. Vi hilser derfor EUs ønske om «dobbel vesentlighet» velkommen.
Stadig flere initiativer pålegger bedrifter å offentliggjøre informasjon om sine bærekraftstiltak. Et eksempel er Finansdepartementets lovforslag om at bedrifter i finanssektoren skal rapportere bærekraftsrisiko og bærekraftseffekter av egen virksomhet.
Bedrifters utfordring er å være både bærekraftige og lønnsomme, for eksempel ved tiltak som reduserer utslipp av klimagasser og samtidig gir lavere drivstoffregning. I jakten på slike tiltak gjør bedriftene omfattende analyser av bærekraftstiltak, såkalte ESG-faktorer (Environmental, Social, Governance).
Drømmen for bedrifter er å finne ESG-tiltak som også forbedrer bunnlinjen. Problemet er at mange bærekraftstiltak kan være ulønnsomme, særlig på kort sikt. Dette utløser en rekke spørsmål:
Hvilke ESG-tiltak bør selskaper rapportere, og hvordan skal investorer og andre interessenter tolke bedriftenes bærekraftsrapporter? Skal bare lønnsomme ESG-tiltak vektlegges, eller også de som forbedrer samfunn og miljø?
Forskningsartikkelen Corporate Sustainability: First Evidence on Materiality var en øyeåpner for alle som drev med bærekraftig business. Artikkelen viste at de bedriftene som håndterer vesentlige bærekraftsforhold hadde høyere avkastning. Basert på slik forskning har stiftelsen Sustainability Accounting Standards Board (SASB) utviklet et såkalt vesentlighetskart (Materiality Map) som viser lønnsomme ESG-tiltak for 77 bransjer i ti sektorer.
Dette arbeidet gir rik innsikt i sammenhengen mellom bærekraft og lønnsomhet. Problemet er at det kun viser hvilke ESG-tiltak som har vært lønnsomme, og sier lite om hvorvidt disse tiltakene bidrar til bærekraftig utvikling fremover.
Slike vesentlige ESG-faktorer kan derfor forlede interessenter til å tro at tiltakene har betydning for bærekraft, mens de primært har effekt på bedriftens økonomiske bunnlinje.
For eksempel viser kategorien «Klær, tilbehør og fottøy» i SASBs vesentlighetskart at ingen miljøtiltak vurderes som lønnsomme for bedrifter i denne bransjen. Studier av vesentlighet i tekstilindustrien finner ikke at investeringer i miljø har gitt finansiell avkastning.
Bedriftene kan med andre ord ha negativ påvirkning på miljøet, men per i dag er det ikke lønnsomt for dem å løse disse problemene. I henhold til SASBs definisjon av vesentlighet kan miljø altså være viktig i bærekraftsforstand, men uvesentlig i ESG-forstand.
Men SASB er ikke alene om å bruke begrepet vesentlighet. Mange bærekraftsrapporter bruker vesentlighetsbegrepet på to vidt forskjellige måter. Det kan skape forvirring hos både bedriftene selv, investorer og andre interessenter. Eierne er ofte fond som skal investere bærekraftig. For å forstå sammenhengene mellom finansiell avkastning og ESG-virkningene, trenger de tydelig definerte vesentlighetsbegreper.
En av de mest utbredte rapporteringsstandardene for bærekraftsrapportering er Global Reporting Initiative (GRI). Også GRI bruker begrepet vesentlig; men definerer det som noe som har effekt på enten miljø, samfunn eller vår felles økonomi. Dermed kan bærekraftstiltak som i GRI-lingo beskrives som vesentlige, vurderes som uvesentlige av SASB. Miljøfaktorer kan være vesentlige i GRI-forstand, ved at de påvirker miljøet betydelig, men uvesentlige i SASB-forstand, fordi det ikke lønner seg å håndtere dem. Derfor har SASB begynt å bruke begrepet finansielt vesentlig (financially material) for å bli mer presise.
Vi er derfor glade for at EU ønsker at bedrifter skal rapportere dobbel vesentlighet. Dette vil fange opp når en ESG-faktor både er lønnsom (à la SASB) og viktig for bærekraftig utvikling (à la GRI). Dessuten har GRI, SASB og flere aktører begynt å samarbeide. Da må de lykkes med å forene de motstridende definisjonene av vesentlighet uten å skape ytterligere forvirring. Vi må slutte å sammenligne epler og pærer. Og vi må fortsette å jakte på løsninger som både er bærekraftige og lønnsomme. Ikke enten eller.
Kronikken var først publisert i Finansavisen 12. desember 2020.