Tre råd for økt innovasjonskraft

Norske bedrifter er vesentlig dyktigere til å utvikle og forbedre kvaliteten på eksisterende varer og tjenester, enn de er til å skape nye og innovative tjenester.

Skrevet av professor Tor W. Andreassen, professor II Line Lervik-Olsen og postdoktor Seidali Kurtmollaiev ved senter for serviceinnovasjon på NHH.

Bloomberg Innovation Index' siste måling for 2018, rangerer Norge på 15. plass av totalt 50 nasjoner - ned én plass fra 2017. For å bli bedre, må vi rette vår forskning og innovasjonskraft inn mot de tre områdene som vil ha størst effekt.

Kundenes stemme må høres. Hvor gode vi er å innovere, kan måles på ulike måter. Felles for de fleste, om ikke alle, målingene, som for eksempel Bloomberg Innovation Index er en del av, er at kundenes stemme ikke er inkludert.

Dette er uheldig av flere grunner - ikke minst fordi kundenes vurdering av opplevd kvalitet i tilbudte varer og tjenester og hvor innovative de opplever bedriftene å være, er avgjørende for bedriftenes fremtidige kommersielle suksess.

Kvalitet ikke nok

Ifølge 2018-data fra Norsk Kundebarometer fra Handelshøyskolen BI og Norsk Innovasjonsindeks fra NHH, opplever de norske kundene at bedriftene er vesentlig dyktigere i å utvikle og forbedre kvaliteten på eksisterende varer og tjenester enn de er til å skape nye og innovative tjenester. Mens kontinuerlige kvalitetsforbedringer er en forutsetning for å være relevante blant kundene, evner ikke kvalitet alene å begeistre kundene slik at bedriften fremstår som mer attraktiv enn konkurrentene - noe som er viktig for fremtidige valg av leverandør.

Tjenestesektoren er størst, men har lavest produktivitet.
Perspektivmeldingen fra 2017 så blant annet på utviklingen fra 1875 til 2017 i tre næringer. Mens primærnæringene i 1875 utgjorde vel 50 prosent av Norges brutto nasjonalprodukt (BNP), utgjør tjenestenæringene i dag nesten 80 prosent av BNP - en andel som er antatt å stige til 90 prosent innen 2060. Men, ifølge Produktivitetskommisjonens andre rapport (NOU 2016: 3), er bidraget til gjennomsnittlig årlig produktivitetsvekst i utvalgte næringer lavest for tjenester.

På grunn av tjenestesektorens størrelse, vil lav produktivitetsvekst ha stor betydning for fremtidige generasjoners velferdsnivå. Da blir det sentralt å måle produktivitet for tjenestesektoren riktig, ved blant annet å ta hensyn til kundenes egeninnsats og at mange nye løsninger, som for eksempel Google og Facebook, er gratis.

Les også:

Hvordan lede radikale teknologidrevne endringer?

NHH-forskere har fått bevilget ca. 25 millioner kroner til forskningsprosjektet «Hvordan lede radikale teknologidrevne endringer i etablerte virksomheter?»

Det trengs flere markedsinnovasjoner.
Kai Eide, Norges tidligere Sverige-ambassadør, pekte i et Aftenposten-innlegg 29. januar på at Norge raskt må bevege seg inn på nye markeder hvor hjernekraft og skaperevne er mer avgjørende enn tilgang på naturressurser og råvarer.

Både forskere og ledere peker på at det er et prekært behov for ny kunnskap innen innovasjoner i virksomhetenes forretningsmodeller og kontaktflater mot kundene. Vi kaller dette nedstrømsinnovasjoner, som er vesentlig annerledes enn innovasjoner for å gjøre produksjonen mer effektiv - såkalte oppstrømsinnovasjoner.

Les også:

Tar opp kampen mot renovasjonsgigant

NHH-studentene satset 100.000 kroner fra egen lomme på gründeridé. Nå møter de hard konkurranse fra renovasjonsbransjen.

Norges beste hoder må brukes annerledes.
Tradisjonelt har Norges beste hoder utviklet banebrytende industriteknologi i blant annet Nordsjøen for å produsere generiske varer med lavere kostnader.

Vi mener det vil bety mer for Norges fremtidige nasjonale innovasjonsrangeringer dersom vi retter de samme gode hodene inn mot tjenesteytende sektor og i større grad ser effekten av virksomhetenes innovasjonskraft gjennom kundenes øyne. Kort sagt kan vi si at Norge er mer innovativ når kundene opplever tjenesteytende bedrifter som mer innovative. Våre målinger av opplevd innovasjonsevne viser at det er rom for forbedring.

Innlegget var på trykk i Finansavisen 23. februar 2019.