Skrevet av:

Uenighet om fakta er en viktig del av den politiske debatten. Høyresiden og venstresiden i politikken er ikke bare uenige om hva som bør være målene for samfunnet, men har også ulike oppfatninger av virkeligheten. Fører menneskelig aktivitet til global oppvarming? Er immigrasjon bra eller dårlig for arbeidsmarkedet? Vil et skattekutt bidra til økt økonomisk vekst?

For disse spørsmålene, og mange andre, er det uenighet langs politiske skillelinjer.

Denne typen uenigheten er velkjent, men likevel underlig, siden den samme informasjonen ofte er tilgjengelig uavhengig av politisk ståsted. Hvis folk hentet inn og tolket informasjon utelukkende med det mål å ha best mulig grunnlag for å ta beslutninger, ville vi ikke forventet at politisk tilhørighet påvirket hva folk trodde.

Men vi er ikke alltid opptatt av ha best mulig informasjon og unngår ofte nyttig informasjon dersom den kan undergrave oppfatninger som er viktige for oss. Spesielt er vi flinke til å unngå informasjon som truer vårt gode selvbilde.

Selektiv informasjon

Les også:

Fleksibel skolestart neppe en god idé

Kan forsterke sosiale forskjeller og gjøre at elevene lærer mindre.

For eksempel håper mange av oss at vi er intelligente og vi skygger derfor unna informasjon som kan tvinge oss til å endre den oppfatningen. I eksperimenter er det dokumentert at folk er villige til å betale gode penger for å unngå å få vite resultatene fra en IQ-test dersom de mistenker at resultatene er dårlige.

På samme måte kan det være krevende å ha en annen oppfatning av fakta enn det som er vanlig i det politiske partiet man støtter. Man kan derfor ha gode grunner til å være selektiv når man henter inn informasjon om saker hvor det er sterk politisk uenighet.

Den politiske polariseringen er spesielt tydelig i USA. For eksempel er demokrater langt mer tilbøyelige til å betrakte global oppvarming som et stort problem enn det republikanere er.

Man skulle forvente at uenighet av denne typen er mindre for folk som har høyere utdannelse og som har lettere for å sette seg inn i komplekse saksforhold. Det er ikke alltid tilfelle.

Les også:

Anser jobb i det offentlige som risikosport

Trygt med jobb i det offentlige? Det synes i alle fall ikke siviløkonomstudentene på NHH og BI.

På spørsmål om hvorvidt global oppvarming utgjør en stor utfordring for samfunnet er spriket mellom demokrater og republikanere stort uansett hvilken utdannelse de har. Faktisk er uenigheten større blant dem som har høy utdannelse. Høyt utdannede republikanere er mer skeptiske til menneskeskapte klimaforandringer enn republikanere med lav utdannelse, mens det motsatte er tilfelle for demokratene.

Et viktig spørsmål er om utdannede mennesker i større grad enn andre velger partitilhørighet ut fra hva de tror om verden, eller om det er partiideologi som påvirker deres virkelighetsoppfatning.

Et fascinerende eksperiment, gjennomført av Dan M. Kahan og medforfattere, kaster lys over det spørsmålet (Kahn med flere, 2018). De studerer hvordan folk på høyresiden og venstresiden i politikken i USA tolker data om et politisk kontroversielt tema: våpenkontroll.

I eksperimentet ble deltagerne presentert for en komplisert tabell med resultater fra et forskningsstudie. Halvparten av deltagerne ble fortalt at tabellen oppsummerte resultater fra en studie om effekten av en våpenkontroll på kriminalitet og ble bedt om å svare på om studien viste at våpenkontroll hadde en positiv eller en negativ effekt. Noen ble gitt en tabell som viste at effekten var positiv, mens andre ble gitt en tabell som viste at effekten var negativ.

Store politiske forskjeller

Les også:

Korrupsjonsforsker: – Tilliten til myndighetene er svekket

Norge faller på korrupsjonsrangering. – Et signal om at befolkningens tillit til norske myndigheter er svekket, sier NHH-professor Tina Søreide.

For å kunne studere hvordan den politiske dimensjonen påvirket folks vurderingsevne fikk den andre halvparten av deltagerne presentert de samme tabellene, men ble fortalt at de oppsummerte resultatene fra en studie om effekten av en hudkrem på utslett.

Som forventet finner de ingen politiske forskjeller når tabellen viser resultater fra en studie av hudkrem: Folk på høyresiden og venstresiden var like flinke til å forstå hva tabellene viste, og deltagere med god tallforståelse var flinkere enn andre.

For studien av våpenkontroll var det imidlertid store politiske forskjeller i hvordan man svarte – spesielt for dem med god tallforståelse. De med god tallforståelse var veldig flinke til å finne riktig svar dersom resultatene i tabellen var i tråd med deres egen overbevisning, men ikke flinkere enn andre dersom resultatet ikke var i tråd med deres overbevisning.

Den politiske uenigheten om hva som var fakta var derfor vesentlig større blant dem som hadde god tallforståelse.

Dette er viktige resultater, fordi de viser at folk som er smarte og velutdannede, ofte kan bruke sine ferdigheter til å tolke data på en måte som passer med den oppfatningen de ønsker å ha.

Økt utdannelse og mer forskning bidrar derfor ikke nødvendigvis til å redusere uenighet om fakta.

• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post