Nedbygging av regional stat?
Kommunesammenslåinger, nedlegging av akuttmottak, færre politidistrikter og forslag til nedlegging av tingretter bidrar til sentralisering og kan utfordre grunnlaget for spredt bosetting, skriver Torstein Nesheim, Daniel Lotsberg og Ola Lindberg i Nationen.
Skrevet av seinorforsker Torstein Nesheim ved Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) ved NHH, og masterstudentene Daniel Lotsberg og Ola Lindberg.
Argumentene er også kjente: Stordriftsfordeler, fagmiljø og forestillingen ‘robuste’ enheter står mot hensynene til geografisk nærhet og spredning av arbeidsplasser. Dette er endringer som medfører justeringer i retning av færre kommuner, og færre regionale og lokale enheter i statlige etater.
Samtidig har andre og mer grunnleggende endringer i regional stat funnet sted «under radaren». Det er mange landsomfattende statlige etater i Norge og disse er typisk organisert etter geografi med sterke regionale enheter. Imidlertid: Det er ingen naturlov at organisasjoner som dekker alle regioner, skal organisere seg etter geografi.
Funksjon ikke geografi
Virksomheter som Equinor, DNB, Schibsted Norge og Posten har valgt å organisere seg etter andre prinsipper enn geografi, eller lagt mindre vekt på de regionale enhetene. Organisering etter oppgaver, funksjoner, produkter eller målgrupper kan være alternativer.
I dag ser vi disse endringene også i staten. Arkivverket, Skatteetaten og Statens vegvesen har gjennomført eller skal gjennomføre radikale strukturendringer; fra organisering etter regioner til organisering etter oppgaver. Dette medfører at men bygger ned regionale organisasjonsenheter, fjerner stillingen som regiondirektør og ikke lengre har et felles kontaktpunkt mot ordførere og andre regionale og lokale aktører.
Hvordan organisasjonen er «skrudd sammen» har betydning for hva som får oppmerksomhet, hvilke mål man har og hvilken kompetanse som etterspørres av de aktuelle enhetene.
Også andre etater vurderer om man har den rette balansen mellom regionale og lokale enheter på den ene siden og felles funksjoner og oppgaveenheter på den andre siden. Tolletaten og Arbeidstilsynet er aktuelle eksempler.
Samordning, effektivitet og digitalisering
Viktige drivkrefter er ønsker om likebehandling mellom regioner, bedre samordning, krav til effektivitet, samt digitalisering og stedsuavhengig oppgaveløsning.
En ny studie av de nevnte tre etatene kaster nytt lys over endringer i og utfordringer for regional stat. I de tre etatene jobber man med likeartede oppgaver i alle regionale enheter før endringene. Sentrale oppgaver er oppbevaring og tilgjengeliggjøring av arkiver (Arkivverket), informasjon og fastsetting av skatter og avgifter (Skatteetaten), og planlegging, utbygging og vedlikehold av veier (Statens vegvesen).
I alle etatene opplevdes det utfordrende og lite hensiktsmessig å jobbe med disse oppgavene på tvers av en regionalt basert struktur. Likebehandling, samordning og utvikling var vanskelig å få til.
Kronikken ble publisert i Nationen 12. desember 2019.