Jobber for historiens største klimamarkering
Med tidligere NHH-studenter i spissen, planlegger Klimabrølet norgeshistoriens største klimamarkering 30. august. Målet er å mobilisere 150 000 mennesker i flere byer.
Finansbransjen må ta ansvar for klimaet
Kan finans fikse klimaproblemet? Norge har en unik sjanse ved å bruke Oljefondet, men bransjen er ikke samstemte, mener NHH-professor. 16. august utfordrer nobelprisvinner oljefondstopp til debatt.
– Norge har en unik mulighet til redusere klimagassutslipp gjennom Oljefondet og dermed utgjøre en forskjell på verdensbasis, sier NHH-professor Trond Døskeland, som er leder av NHHs Karl Borch-komité.
Karl Borch-forelesningen er en årlig markering ved høyskolen for å hylle den anerkjente professoren Karl Henrik Borch. I år er det hundre år siden Borch ble født, og forelesningen er utvidet med et symposium.
Tema for symposiet er hvordan finansnæringen kan bidra til å løse klimakrisen.
På arrangementet deltar blant annet sentrale aktører fra Finansdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Oljefondet, sammen med en rekke andre næringstopper, investorer og akademikere.
– Oljefondet er ikke et klimapolitisk verktøy
Egil Matsen, visesentralbanksjef i Norges Bank, er blant foredragsholderne. Han har særlig ansvar for forvaltningen av Oljefondet, og skal snakke om fondets bærekraftige investeringer.
Oljefondets aksjer har skapt diskusjoner, og Norges Bank fikk i mars delvis medhold for rådet om å selge fondets oljeaksjer. Bakgrunnen var ikke klimahensynet, men statens sårbarhet for oljeprisfall.
– Norges Banks oppgave er å oppnå høyest mulig avkastning på fondets investeringer innenfor de rammer som er satt av Finansdepartementet. Det er bred politisk enighet i Norge om at fondet ikke er et klimapolitisk verktøy, sier Egil Matsen.
Ved utgangen av juli 2018 var rundt seks prosent av selskapene i Oljefondets referanseindeks for aksjer klassifisert som miljørelaterte, ifølge Norges Bank. Matsen forteller at en vesentlig del av fondet skal være investert i miljørelaterte selskaper og grønne obligasjoner.
– I tillegg har Norges Bank blant annet egne miljømandater hvor Oljefondet investerer i selskaper som driver med lavutslippsenergi og alternative drivstoffer, ren energi- og energieffektiviseringsteknologi og teknologi og tjenester knyttet til naturressursforvaltning.
– Vi har også solgt oss ut av en del selskaper som ikke blir vurdert til å ha en bærekraftig forretningsmodell eller som er ansvarlig for alvorlig skade på miljøet, sier Matsen.
– BRANSJEN MANGLER ET «FASITSVAR»
På symposiet møter Egil Matsen Harvard-professor Oliver Hart, som er nobelprisvinner i økonomi fra 2016. Hart har i sine publikasjoner gitt uttrykk for at aksjonærer er opptatt av samfunnsansvar, og ikke kun tenker profitt.
«Det nye mantraet, spesielt i Europa, er at selskaper skal være opptatt av miljømessig og sosiale effekter av deres investeringer» [egen oversettelse], skriver han i en artikkel sammen med en forskerkollega.
NHH-professor Døskeland mener at problemet ikke nødvendigvis er manglende forståelse av ansvaret, men heller at finansbransjen ikke har funnet riktig løsning:
– Bransjen mangler et «fasitsvar» på hvordan løse klimautfordringene. Felles arenaer, som symposiet, er derfor svært viktig. Vi har satt sammen et program som legger opp til diskusjon og som tar utgangspunkt i den fremste forskningen innen feltet, sier han.
Vissing-Jørgensen er årets foreleser
Årets Karl Borch-forelesning holdes av Annette Vissing-Jørgensen, professor ved University of California, Berkeley.
Vissing-Jørgensen skal snakke om hvordan sentralbankenes kommunikasjon påvirker aksjemarkedet. Hennes forskning viser blant annet at uformell kommunikasjon fra den amerikanske sentralbanken har stor betydning for utviklingen av aksjemarkedet.
Karl Borch-arrangementet avsluttes med en paneldebatt med alle foredragsholderne. Debatten ledes av Martin Skancke.
Les også:
