Sentrale problemstillinger i utviklingsøkonomi

Arusha Tanzania
I en av studiene i sin avhandling, undersøker Ingrid H. Sjursen en mulig forklaring på hvorfor land som er rike på naturressurser ofte har dårligere utvikling enn sammenlignbare land. Foto: Byen Arusha i Tanzania (flikr.com)
Disputas

22. mai 2018 11:16

Sentrale problemstillinger i utviklingsøkonomi

Ingrid Hoem Sjursen disputerer for doktorgraden ved NHH 5. juni 2018 med avhandlingen «Essays on Behavioral Development Economics».

Ingrid H Sjursen
Ingrid Hoem Sjursen er doktorgradsstudent ved Institutt for samfunnsøkonomi, NHH.

Avhandlingen undersøker sentrale problemstillinger i utviklingsøkonomi og bruker ulike eksperimentelle metoder for å svare på disse.

Den første studien (med Charlotte Ringdal) tester en utbredt antagelse i både akademisk litteratur og utviklingspolitikk: At penger gitt til mødre i større grad kommer barna til gode enn penger gitt til fedre. I et eksperiment med ektepar i Tanzania, varierer de hvem som fikk bestemme over en pengesum gitt til husholdet. Stikk i strid med tidligere antakelser finner de at mødre og fedre ga like mye til barnet.

Den andre studien (med Alexander W. Cappelen, Odd-Helge Fjeldstad, Donald Mmari og Bertil Tungodden) undersøker en mulig forklaring på hvorfor land som er rike på naturressurser ofte har dårligere utvikling enn sammenlignbare land: Når staten får store inntekter, forventer innbyggere mer korrupsjon, og de blir mer villige til å være korrupte selv. Sjursen og medforfatterne finner at høyere forventninger til gassinntekter gjør at folk i Tanzania forventer mer korrupsjon, men ikke at de blir ikke mer korrupte selv.

Den tredje studien undersøker om det har betydning hvor statens inntekter kommer fra for folks villighet til å holde politikere ansvarlige. Kandidaten finner at folk er mer villig til å holde en beslutningstaker ansvarlig for misbruk av skattepenger enn for misbruk av for eksempel naturressursinntekter, dersom skattesystemet er utformet på en slik måte at skatt ilegges tjente penger (heller en for eksempel lotterigevinster) og ikke betales forskuddsvis. Hvor pengene kommer fra, spiller altså en vesentlig rolle: Når man har jobbet for å tjene penger og har "hatt dem i lommen" først, så holder man også beslutningstakere mer ansvarlig for hvordan pengene brukes etterpå.

Veiledere:

Professor Bertil Tungodden (hovedveileder), FAIR, Institutt for samfunnsøkonomi, NHH

Professor Nadja Dwenger, University of Hohenheim

Assistant professor Jonas Hjort, Columbia University, Graduate School of Business

Tid og sted:

Karl Borch Aud. (NHH), 5. juni 2018

Prøveforelesningen starter klokken 10:15 og disputasen klokken 12:15

Tema for prøveforelesning:

Can we use lab-in-the-field experiments to inform policy makers? Insights from behavioural and experimental economics

Bedømmelseskomiteen:

Førsteamanuensis Torfinn Harding (leder for komiteen), Institutt for samfunnsøkonomi, NHH

Professor Halvor Mehlum, Universitetet i Oslo

Professor Peter Martinsson, Universitetet i Gøteborg

Om kandidaten:

Ingrid Hoem Sjursen har vært stipendiat ved Institutt for samfunnsøkonomi og knyttet til forskningssenteret FAIR. Hun har en master fra Universitetet i Bergen. I dag er Sjursen ansatt som postdoktor ved Samfunns- og Næringslivsforskning (SNF) og er tilknyttet Norwegian Centre for Taxation (NoCeT) og FAIR på NHH.

Kontakt:

ingrid.sjursen@snf.no