Plutselig dukket ordet handelskrig opp igjen i overskriftene, etter noen ukers fravær. Denne gang fordi president Donald Trump nå faktisk gjør alvor av det han annonserte i mars – nemlig å innføre handelshindre for stål og aluminium også mot sine nærmeste handelspartnere, EU, Canada og Mexico. De siste månedene har disse landene hatt unntak fra de nye tollsatsene, og mange har nok trodd at dette ville bli varige unntak – men nå er det slutt.

Så hvorfor er dette så ille? Hvor mye betyr egentlig stål og aluminium i det store bildet? Og hva skjer videre? Stål og aluminium er selvsagt viktige produkter, og for noen land er de også viktige handelsvarer. USA bruker «nasjonal sikkerhet» som begrunnelse for tiltakene, så slik sett høres det absolutt viktig ut. Men det er allikevel ikke det sentrale i denne sammenheng.

Bryter en barriere

Det sentrale er at USA med dette bryter en barriere som over lang tid har bidratt til relativt stabile og forutsigbare internasjonale handelsrelasjoner, og konsekvensene av det er både uforutsigbare og skremmende.

Siden GATT-avtalen første gang ble signert i 1947 har internasjonal handel vært regulert gjennom stadig mer omfattende multilaterale avtaler som fastlegger landenes rettigheter og plikter. Ved etableringen av Verdens handelsorganisasjon (WTO) i 1995, ble det regelbaserte systemet styrket, ikke minst gjennom innføringen av felles tvistehåndterings­mekanismer.

Siden den gang har godt over 500 handelspolitiske tvister mellom medlemsland blitt behandlet i WTO-systemet. Det nye nå er at USA innfører ensidige handelshindre uten hensyn til WTO-reglene, og det attpåtil mot sine nærmeste allierte. Gjennom å vise til klausulen om «nasjonal sikkerhet» i det amerikanske regelverket, gis presidenten vide fullmakter til å innføre tiltak, og det hevdes at disse er hevet over internasjonale avtaler og regler.

Andre land er selvsagt ikke enig – og har krevd konsultasjoner gjennom WTO, som er første skritt i en tvistesak. Samtidig har handelspartnerne gitt klar beskjed om at de vil komme med mottiltak. Dermed kan første trinn i en eskalerende prosess mot en handelskrig lett være passert.

Hva kan skje?

I handelskonflikten mellom USA og Kina de siste månedene har vi sett en utvikling der stadig kraftigere trusler om tiltak og mottiltak er blitt fremmet, samtidig som det har foregått drøftinger og forhandlinger. Det ble nylig annonsert at man nærmet seg en avtale og for øyeblikket kan det se ut til å være «våpenstillstand», men det er uklart hvor lenge den vil vare. President Trump har allerede uttrykt misnøye med det avtaleutkastet som foreligger, og det er heller ikke klart hva en slik avtale faktisk vil innebære for Kina.

Det som er klart, er at dette skjer på siden av det multilaterale samarbeidet gjennom WTO. Når det gjelder Canada og Mexico, har de vært i forhandlinger med USA om fornying av den nordamerikanske handelsavtalen (NAFTA) i snart et år nå, uten resultat. For EUs del ble alle forhandlinger om en ny handelsavtale med USA lagt på is da Trump overtok makten. Så hva kan skje?

I første omgang vil trolig mottiltak i form av toll på viktige amerikanske eksportvarer bli innført. Det kan igjen føre til nye tiltak fra USA. Parallelt vil det utveksles krav og motkrav gjennom WTO-systemet, men det tar ofte lang tid og forhindrer ikke at konflikten tiltar.

Samtidig vil det nok foregå forhandlinger mellom partene, og vi kan håpe at slike samtaler fører frem og at konfliktnivået derved dempes. Men det er uklart hvor mye vilje det faktisk er til å lykkes i å nå gode løsninger for alle parter. Trump har ved flere anledninger vist at han ikke er nevneverdig opptatt av å opprettholde multilaterale avtaler – hverken på det handelspolitiske området eller ellers.

Stor motstand i USA

Å vise til «nasjonal sikkerhet» for stål og aluminium kan oppfattes som en klar omgåelse av de internasjonale kjørereglene, og det gjenstår å se hva WTO til slutt vil si om det. Men det kan bli mye verre. For noen uker siden initierte Trump en granskning av om bilimport er en trussel for «nasjonal sikkerhet». Skulle den granskningen føre til økt toll på biler, vil situasjonen raskt bli mye mer alvorlig og vanskelig.

Det paradoksale er at det også i USA er stor motstand mot disse tiltakene – og med god grunn. Bilindustrien har ikke bedt om beskyttelse, og mange andre næringer frykter effekten både av landets egen politikk og av eventuelle mottiltak.

Så hva er egentlig Trumps beveggrunner?

Kanskje er det å oppfylle valgløfter til utsatte grupper selv om det går på bekostning av andre. Og kanskje er det fordi han overhodet ikke er opptatt av de internasjonale samarbeidsrelasjonene som er bygget opp over svært lang tid.

Kan gå riktig ille

Det siste er det mest skremmende – hvis lederen i verdens største og viktigste økonomi ikke ser seg tjent med gode, gjensidige internasjonale relasjoner, kan det gå riktig ille. Og det er spesielt alvorlig for små, åpne økonomier som den norske, som er helt avhengig av at vi har felles internasjonale kjøreregler.

Uten slike kjøreregler blir det bare makten som rår – og kanskje er det nettopp det president Trump ønsker?

Kronikken var på trykk i Dagens Næringsliv 9. juni 2018.



• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post