Skal sikre fremtidens bokbransje
Anita Huun ba forfatter Jo Nesbø om hjelp til å lande sin første jobb etter NHH. 15 år senere er rollene endret. Nå skal hun sikre forfatteres inntektsgrunnlag.
– Jeg hadde aldri forventet at han ville treffe meg.
Anita Huun varmer seg på en kopp cappuccino på Kafé Elling i Cappelen Damm-huset. I Akersgata har frosten lagt seg på bakken i løpet av natten. Gradestokken viser syv blå – den kaldeste dagen i Oslo hittil i høst.
Den tidligere NHH-studenten forteller om hennes første møte med forfatter Jo Nesbø. Et møte som skulle sikre henne fast jobb i IT-giganten Microsoft og senere definere hennes karriere.
– Da jeg gikk ut av NHH i 2003, møtte jeg et tøft jobbmarked. Økonomistudenter med fast jobb etter studiene var unntaket og ikke regelen. Skulle du bli ansatt, måtte du skille deg ut, sier hun.
Utfordret av Jo Nesbø
Da en traineestilling i Microsoft dukket opp, måtte Huun tenke kreativt. Hun bestemte seg for å lage en video hvor hun intervjuet personer om hvorfor hun burde få jobben.
– For å få oppmerksomheten til ledelsen i selskapet, ville jeg inkludere en kjent person. Da vi begge hadde utdanning fra NHH, falt valget på Jo Nesbø. På den tiden kunne du finne nummeret hans i telefonkatalogen, og jeg dristet meg til å ringe han.
Den kjente krimforfatteren var imidlertid ikke lett å be. Han ga Huun en utfordring.
– Han leste opp en tallrekke og sa at dersom jeg kunne løse de to siste tallene i rekken innen 30 minutter, så ville han stille opp. Det jeg ikke visste, var at Microsoft bruker den samme tallrekken i rekrutteringsprosesser.
15 minutter senere ringte telefonen igjen hos Jo Nesbø. Huun hadde løst oppgaven.
Hun ble til sammen åtte år i Microsoft Norge – først som forretningsanalytiker, og etter et opphold på seks år som finansanalytiker i Handelsbanken, dro hun tilbake som finansdirektør i selskapet.
– Min første stilling i Microsoft Norge, er den jeg har jobbet hardest for å få. Det er også den jobben som har vært definerende for min karriere, sier hun.
Skal sikre fremtidig lønnsomhet
Det er femten år siden Huun traff Jo Nesbø, som for øvrig har Aschehoug som forlag. I dag er rollene endret.
Som nyansatt finansdirektør i Norges største forlag, Cappelen Damm, skal Anita sørge for at forfattere som han, også i fremtiden vil ha noe å leve av.
– Til tross for at Norge er et av verdens mest beleste land, må bokbransjen være villig til å tilpasse seg det digitale skiftet, sier hun.
Ny teknologi og store digitale aktører som Amazon, utfordrer bokbransjen og kvaliteten på innhold.
– Utviklingen gir mange nye muligheter for lesere, forfattere og forlag - innhold blir lettere og raskere tilgjengelig, og nye distribusjonskanaler skaper en spennende dynamikk, sier Anita.
I likhet med mange andre i mediebransjen, utfordres også forlagene.
– Cappelen Damm har gjort veldig mye riktig. Vi satser tungt innen undervisning, og selskapet har tatt en viktig posisjon innenfor strømmetjenester med eksempelvis Storytel.
– Samtidig jobbes det iherdig for å sikre bredde i norsk litteratur, og styrke bokens rolle i det norske samfunn. Det innebærer at vi må finne nye måter å engasjere publikum på, og vi må være relevante på flere kanaler og innen flere sjangre.
– Det er en svært krevende oppgave. Hvordan skal du klare det?
– Jeg skal jobbe for at forlaget skal være i forkant når det gjelder kundenes behov, lesemønster og kanaler. For å lykkes må jeg jobbe strategisk og tenke nytt, og finne de optimale måtene å øke salget på, sier hun.
Fremtidens bokbransje
Huun mener innhold og vekt på kompetanseheving vil bli viktigere i tiden fremover.
– Vi lever av innhold og formidling av kunnskap, og sjelden har det vært mer aktuelt enn i dag. I Microsoft snakket vi mye om livslang læring, og temaet blir stadig mer relevant for alle – spesielt i næringslivet. Viktigheten av at ansatte bygger ny kunnskap og kompetanse, er kritisk for å møte endringer.
– Hvordan ser bokbransjen ut om ti år?
– Jeg tror den fysiske boken vil stå sterkt, kanskje spesielt også som en motvekt til alt annet som digitaliseres, og folk flest ønsker gudskjelov å lese mer, sier hun.
– Boken vil også være mer relevant, fordi den er kvalitetssikret. I dag får vi nyheter og meninger fra mange ulike kilder. Noe av innholdet kan være direkte feilinformasjon. Ved å ha en redaktør som bindeledd mellom forfatter og forlag, sørger vi for at innholdet er kvalitetssikret. Dette tror jeg folk vil være mer opptatt av i fremtiden, sier hun.
LES OGSÅ:
Impulsivt bransjebytte
39-åringen fra Tåsen har aldri vært redd for utfordringer. Eller for å feile.
Da forlagssjef Tom Harald Jenssen i Cappelen Damm tilbød henne jobben som finansdirektør, nølte hun ikke med å skifte beite fra IT-bransjen.
– Jeg har aldri jobbet for et norsk selskap, og jeg vet lite eller ingenting om bokbransjen, men det var nettopp det som trigget meg. I Microsoft var jeg en liten brikke i et stort spill, men her får jeg mulighet til å lære mye nytt og ikke minst påvirke i stor grad, sier hun.
– Var valget om å bytte bransje impulsivt?
– Både ja og nei. Jeg er svært impulsiv og dveler sjeldent ved avgjørelser, men det betyr ikke at valget ikke var riktig og veloverveid.
– Jeg har en konverterbar utdanning og jobberfaring, noe som er fordelaktig for å få til et vellykket bransjebytte. Jeg har også et stort engasjement og en iver til å lære nye ting. I tillegg hjelper det å ha noen i ryggen som har troen på deg, og folk i organisasjonen som vil deg godt, sier hun.
Finansministeren
Huun tar oss med til andre etasje i Cappelen Damm-huset. Midt i gangen i de lyse lokalene, har hun fått kontor.
Hennes første noensinne.
– Det er litt uvant. Jeg har alltid sittet i åpent kontorlandskap. Døren min kommer derfor alltid til å være åpen, sier hun.
Til tross for at hun kun har vært i jobben i én uke, har de nye kollegene allerede gitt henne et kallenavn.
«Finansministeren».
– Det er imidlertid kun tittelen jeg og Siv Jensen har til felles, slår hun fast og ler.
LES OGSÅ:
Blant verdens 100 beste
Gjorde aksjeinvesteringer som 13-åring
Kallenavnet er passende. Huun har hatt en brennende interesse for finans siden ungdomsskolen.
– Jeg gjorde min første aksjeinvestering i tidlig tenårene, og det første jeg gjorde etter skolen var å sjekke aksjekurser på tekst-tv. Aksjemarkedet har alltid fascinert meg, og jeg vil si at det er en hobby og lidenskap for meg, sier hun.
Lite overraskende valgte Anita finans som masterretning på NHH. Under studietiden og senere i sin karriere, har hun jobbet for at andre kvinner skal gjøre som henne.
– Det er trist at næringslivet i dag i altfor stor grad gjenspeiler tradisjonelle kjønnsmønster. Mangfold i ledelse og i ulike sektorer er superviktig. Både IT-sektoren og finansbransjen har for få kvinner, og de må jobbe målbevisst for å få til en dramatisk endring her.
– Løsningen ligger i kunnskap, ansvarliggjøring av ledelsen og arbeid mot underbeviste holdninger. I tillegg må det legges til rette for at det er mulig å kombinere jobb og familieliv, både for kvinner og menn.
– Du har selv to barn på to og seks år. Hvordan får du det til?
– Å sitte i lederroller er krevende. Jeg er ikke hjemme hver dag til legging, og det er mange ting jeg må prioritere bort, men jeg er opptatt av å være tilstede når jeg er hjemme.
Fant drømmejobben
Huun tror døtrene får flere fordeler ved å ha en mor som gjør karriere.
– Det er mitt største bidrag til å sikre likestilling for mine døtre i fremtiden – ved å velge mer utradisjonelt, og ta et bevisst valg om at karriere og jobb er viktig for meg. Forhåpentligvis kan jeg være en rollemodell for dem i fremtiden. I tillegg muliggjør jo teknologi vesentlig mer fleksibilitet enn tidligere, så det forenkler også en hektisk hverdag, sier hun.
– For å få alt til å klaffe, jobber jeg en dag i uken fra åtte på morgenen til sent på kvelden. Da får jeg gjort unna mye, og jeg er mer fleksibel resten av uken. Jeg og mannen min samarbeider også veldig godt. I tillegg er jeg heldig som har fleksibilitet i hverdagen. Det hjelper, sier hun.
Huun sier hun aldri hadde trodd at møtet med Jo Nesbø for femten år siden, ville lede henne inn i bokbransjen. Hun er sikker på at hun nå har funnet drømmejobben.
– For meg handler drømmejobben om å utvikle seg, jobbe med produkter man brenner for, å jobbe med personer med engasjement, energi og driv, samt mulighet til å påvirke. Det får jeg gjøre nå, og det føles godt.