Manglende fysisk aktivitet bidrar til at mange unge mennesker har dårlig helse og at stadig flere er overvektige. Er manglende fysisk aktivitet også en årsak til at deres akademiske prestasjoner er dårligere enn de kunne vært?

I teorien er det mange grunner til å tro at mer fysisk aktivitet kan være bra for akademiske prestasjoner: Trening kan bidra til å få mer struktur på hverdagen og gi mentalt og fysisk overskudd til å studere. En rekker empiriske studier viser også at det er en positiv sammenheng mellom fysisk aktivitet og akademiske prestasjoner. Andelen studenter som trener regelmessig er for eksempel større på studier med høye opptakskrav enn på studier med lavere opptakskrav.

Ser vi på studenter på samme studium, får de studentene som deltar i ulike former for idrettsaktiviteter, i gjennomsnitt bedre karakterer enn de som ikke deltar.

Men denne samvariasjonen mellom trening og akademiske prestasjoner forteller oss ingenting om hvilken retning sammenhengen går. Vi vet ikke om studenter blir smartere av å trene eller om de som trener i utgangspunktet er smartere enn andre.

Det kan også være at de samme egenskapene, for eksempel selvdisiplin, fører til at man både studerer regelmessig og trener regelmessig.

For å teste om mer trening faktisk fører til bedre akademiske prestasjoner gjennomførte jeg og flere kolleger et felteksperiment i samarbeid med Studentsamskipnaden i Bergen. I begynnelsen av februar i fjor rekrutterte vi rundt 800 studenter som ikke hadde kjøpt treningskort. Halvparten av disse studentene fikk et gratis treningskort ut semesteret, den andre halvparten fikk ingen ting.

Som forventet trente de heldige studentene mer i de påfølgende månedene enn de som ikke fikk treningskort. Vi kunne dermed undersøke om denne forskjellen i trening også førte til forskjeller i studentenes akademiske prestasjoner.

Resultatene fra eksperimentet er slående: Studentene som fikk et gratis treningskort, hadde vesentlig bedre akademiske resultater på slutten av semesteret enn de som ikke fikk det. Resultatene er beskrevet i den vitenskapelige artikkelen «Exercise improves academic performance» (av Cappelen, Charness, Ekström, Gneezy og Tungodden). Siden det var helt tilfeldig hvilke av de 800 studentene som fikk treningskort, vet vi at den eneste systematiske forskjellen mellom de to gruppene var at den ene gruppen fikk gratis treningskort og derfor trente mer.

Vi kan dermed konkludere med at forskjellen i akademiske prestasjoner er forårsaket av treningen.

Vi finner også at det er de studentene som i utgangspunktet ikke hadde regelmessige studievaner som opplevde den største effekten av å få et gratis treningskort. Det virker dermed som om regelmessig trening har hjulpet disse studentene å få bedre struktur på sin studiehverdag.

Sammenhengen mellom trening og akademiske prestasjoner er viktig for spørsmål om hvilken rolle fysisk fostring bør ha i utdannelsessystemet. Bør elever på skolen bruke mer eller mindre tid på fysisk aktivitet? Bør universiteter og høyskoler bruke mer eller mindre ressurser på å tilby gode treningstilbud for sine studenter?

Med tiltagende vektlegging på de akademiske prestasjonene i utdannelsessystemet er det lett å nedprioritere fysisk fostring. Våre resultater tyder imidlertid på at det er en uheldig praksis. Å legge til rette for regelmessig trening, for eksempel ved å subsidiere treningstilbud, kan tvert imot være en rimelig og effektiv måte å forbedre akademiske prestasjoner på.

Resultatene fra vårt studie er også nyttig for de av oss som hadde som nyttårsforsett at vi skulle trene mer. Nå som januar er bak oss, er mange i ferd med å gi slipp på ambisjonen om å trene seg sunn og slank. Da kan det gi ekstra motivasjon å vite at treningen ikke bare gjør at du kvitter deg med de overflødige kiloene, men at det også kan gi bidra til at du gjør jobben din bedre.

 Kronikken sto på trykk i Dagens Næringsliv 2. februar 2018.



• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post