Jarle Møen går inn i ekspertutval
Momsfritak på reparasjonar og brukte varer har vore eit heitt debattemne dei siste åra. No går NHH-professor Jarle Møen inn i utvalet som skal sjå på kutt i moms for gjenbruk.
Er det litt flaut å reparere klær og sko?
En ny studie fra NHH viser at mange av oss assosierer reparasjon av klær og sko med lavere sosial status, noe som kan føre til at vi heller velger å kjøpe nytt.
The Devil Wears Prada
Will the Devil Wear a Repaired Prada? Understanding Social Barriers to Product Repair, av postdoktor Aruna Divya Tatavarthy og professor Helge Thorbjørnsen, begge ved Institutt for strategi og ledelse NHH) og førsteamanuensis Nidhi Agrawal (Universitetet i Washington)
The Devil Wears Prada er en filmkomedie (2006) om Andy (Anne Hathaway) og motedirektøren Miranda (Meryl Streep), som jobber i et moteblad.
Selv om bærekraft har blitt svært viktig blant mange forbrukere, blir reparasjon fortsatt møtt med skepsis. Det kommer fra i en ny vitenskapelig artikkel (se fakta).
Ifølge Aruna D. Tatavarthy, postdoktor ved Institutt for strategi og ledelse, ligger ikke årsaken i selve det praktiske rundt reparasjon, men i den sosiale stigmatiseringen knyttet til det.
Reparasjon: fremdeles stigma
Den nye NHH-studien, som bygger på et felteksperiment og flere atferdseksperimenter, viser at det fortsatt er et sosialt stigma knyttet til det å reparere klær og sko, et fenomen forskerne kaller "social tax". Dette skjer fordi vi kobler reparasjoner til sparsommelighet, noe som kan ha negative følger.
– Enkelt sagt viser våre funn at folk knytter reparasjonsbeslutninger til forbrukere med lav sosioøkonomisk status, forklarer Tatavarthy.
Mens bærekraftige kjøp og miljøvennlige produkter ofte signaliserer både velstand og sosial bevissthet, forteller reparasjoner altså en annen historie.
Sparsommelighet
– Det at mange tenker at reparasjoner er drevet av økonomisk nødvendighet, kan hindre oss fra å reparere tingene våre, sier NHH-forskeren.
Denne spenningen forklarer hvorfor mange velger å erstatte produkter i stedet for å reparere dem – selv når reparasjon er en mer bærekraftig og kostnadseffektiv løsning.
Studien undersøker flere sider ved reparasjonsbeslutninger, for å gi en bedre forståelse av hvordan enkeltpersoner forholder seg til reparasjoner:
- Personlige attribusjoner – Hvem reparerer? Folk antar at de som reparerer produkter, ofte er økonomisk mindre privilegerte og ikke har råd til å kjøpe nytt.
- Motivasjonsattribusjoner – Hvorfor reparere? Reparasjoner drives hovedsakelig av kostnadsbesparelser og sparsommelighet.
Endre synet på reparasjon
Studien peker på et behov for å endre hvordan vi ser på reparasjoner – ikke som et tegn på økonomisk nød, men som et bevisst, fremtidsrettet valg som harmonerer med bærekraftsmålene.
– Når folk engasjerer seg i frivillig arbeid eller i en miljøbevegelse, som er sosialt anerkjente aktiviteter, blir ikke reparasjoner sett på som et tegn på økonomisk nødvendighet. Plutselig kan reparasjoner i stedet bli et statussymbol, utdyper Tatavarthy.
Ved å studere reparasjon fra et slikt sosialt signal-perspektiv, bidrar forskningen til å avdekke sosiale barrierer for bærekraftig atferd.
– Forskning som dette kan også bidra til en ny tilnærming, både som grunnlag for utforming av nye politiske tiltak og også kommunikasjonsstrategier, som kan gjøre beslutninger om reparasjoner mer sosialt attraktive, avslutter Tatavarthy.
Oversetteren fra Colombia
Claudia Elena Zapata Urrego, en PhD-kandidat med ti års erfaring i oversettelsesverdenen, har tatt med seg sin lidenskap for språk, historie og teknologi til NHH.
Trump presser Panama
– Shipping håndterer nærmere 80 prosent av verdens fraktvolum, noe som gjør transportkostnader til en kritisk økonomisk faktor, sier NHH-forsker Gabriel M. Fuentes, som selv er fra Panama.
Interesse for bærekraftig kapitalisme førte ham til NHH
Jovinary Kajuna har studert bank og finans i Dar es Salaam og tatt en mastergrad i Kristiansand. Nå er 28-åringen fra Tanzania stipendiat ved NHH.