– Vårt mål er at shipping skal være i tet
– Dere representerer en næring som vet alt om hvor hardt et oljeprisfall kan ramme. Men nå er den verste krisen over, sa næringsminister Torbjørn Røe Isaksen på NHHs shippingkonferanse i Bergen.
– Vårt mål er at shipping skal være i tet. Vi har solid økonomi, politisk stabilitet og et høyt kostnadsnivå. Dette gjør at vi blir tidlige adaptere, fordi vi er nødt til å ta i bruk ny teknologi, nærings- og fiskeriminister Torbjørn Røe Isaksen.
Statsråden var en av innlederne på NHHs shippingkonferanse Leadership 2018 i Bergen denne uken. Fremtiden for den maritime industrien, grønn shipping og digitalisering var hovedtema på konferanse der forskere og bransjefolk var innledere og publikummere.
Harald Victor Hove (Maritime Bergen) & Line S. Ulvesæter (Women's International Shipping & Trading Association) var moderatorer.
«Ny vekst, stolt historie»
Røe Isaksen viste til regjeringens havsatsing, «Ny vekst, stolt historie», som ble lagt fram i fjor. Det er en stortingsmelding om hav i utenriks- og utviklingspolitikken. Havstrategien skal bidra til bærekraftig verdiskaping og sysselsetting i havnæringen. Havmeldingen har tre satsingsområder: bærekraftig bruk og verdiskaping, rene og sunne hav, og bærekraftig og blå økonomi i utviklingspolitikk, ifølge meldingen.
– Havnæringen sett under ett står for 70 prosent av norsk eksportverdi. Bergen er hjemmet til Norges største flåte med over 1000 skip. Dere har en komplett maritim klynge, der alt ligger godt til rette for å bidra til å holde Norges posisjon som en av verdens ledende skipsnasjoner, sa Røe Isaksen.
Skal Norge sikre en bærekraftig utvikling, må vi omstille norsk økonomi. Dette ble virkelig satt på dagsorden etter oljeprisfallet, sa ministeren.
Det verste er forbi
– Dere representerer en næring som vet alt om dette. Hvor hardt et oljeprisfall kan ramme. Dere viste å være en næring som hadde evne til omstilling når ordrene fra offshore begynte å falle. Akkurat nå er den verste krisen over. Optimisme er der, men vi ser at havnæringen fortsatt har lavere omsetning enn før krisen.
Vi er nødt til å være ledende på å tenke nytt, mener Røe Isaksen. En av makrotrendene er digitalisering.
– Vi er i front i utvikling for eks utvikling av autonome skip. Norge har bygget verdens første helelektriske ferge, vi har laget verdens første elektriske sjark, og nå utvikler Yara og Kongsberg verdens første utslippsfrie og helautomatiske skip som skal gå i trafikk. Denne utviklingen kommer til å prege hele bransjen.
Rasler med sablene
Rektor ved Norges Handelshøyskole, professor og makroøkonom Øystein Thøgersen, trakk også fram teknologiutvikling i sin innledning på shippingkonferansen. Kombinert med økt politisk usikkerhet internasjonalt, legger det press på shipping.
– Er det en fase hvor det har vært mye politisk risiko, er det de siste årene. Evne til å håndtere politisk risiko og usikkerhet er viktig for næringslivet. Teknologiutviklingen er en annen trend som næringene må takle. Og den teknologiske utviklingen går svært fort, og sa Thøgersen.
Han kom også inn på de samfunnsmessige konsekvensene av teknologiutvikling og hvilke effekter det kan få på arbeidsmarked. Den kan bli en av faktorene som skaper større forskjeller mellom folk, mener NHH-rektoren.
– Og USA utmerker seg med betydelige inntektsforskjeller. Det fører polarisering, noe som selvfølgelig kan gi grunnlag for interessante debatter, men politisk polarisering øker sjansen for feilslått politikk. Proteksjonisme er dårlig politikk, og nå rasler Trump med proteksjonismesabelen, sa en litt bekymret Thøgersen.
Litt mer optimistiske
Harald Solberg, administrerende direktør i Norges Rederiforbund, deler Thøgersens bekymring.
– Det som særlig bekymrer oss er proteksjonisme. Mange land finner det fornuftig å gjennomføre tilbake som beskytter egen aktivitet, som tollbarrierer. Vi vet at økt frihandel vil bidra positivt, også for fattige land. Brexit er også bekymringsfullt, i først omgang usikkerheten rundt hvilke handelshindringer som eventuelt oppstår.
Likevel, sier Solberg, er det trekk som gjør at de cirka 150 medlemmene i Norges Rederiforbund er litt mer optimistiske i dag.
– Vi er veldig glad for den offensive politikken som føres fra regjeringens side. Vi er en gjennomglobalisert næring. Det er norskkontrollerte skip over hele verden. Det innebærer at vi møter hele verdens utfordringer, også konkurranse fra andre offensive maritime nasjoner.
5. plass i verden
Oppdaterte tall viser at Norge er verdens femte største sjøfartsnasjon målt i verdi (og ikke tonnasje), etter Japan, Hellas, Kina og USA. Bergen. Den norske flåten er de siste tiårene bygget opp for å klare krevende og avanserte operasjoner. Rederne har investert store summer i dyre skip som har avanserte funksjoner.
– De siste par årene har vi kommet oss gjennom krisen og vokst. Det har også blitt flere skip som seiler med norsk flagg. Som en konsekvens av en bevisst maritim politikk, har den norske flåten styrket seg de siste to årene.
De siste fem årene har Rederiforbundet gjennomført en konjunkturundersøkelse blant sine medlemmer. Denne uken legger forbundet fram den ferske rapporten.
– Den melder om en viss positivitet. Men vi har vært gjennom en krevende tid. Det er to særskilte utviklingstrekk som har vært tøffe. Den ene startet i 2009, med etterdønningene etter finanskrisen. Den slo tungt inn på inntjeningen til de norske rederiene. Offshore økte inntektene, men samlet var den en topplinjereduksjon. Så hadde vi en stabil vekst fram til 2015. Da kom oljeprisfallet, som førte til kraftig korreksjon på topplinjen, sa sjefen i Rederiforbundet.
90 000 personer
Maritim næring sysselsetter 90 000 personer. Den skaper verdier for 170 milliarder kroner. Solberg og hans medlemmer tror på økt lønnsomhet fremover.
– Våre medlemmer forventer en kraftig bedring i 2018. Rederiene planlegger bemanningsøkning. Det underbygger bildet av en viss økt aktivitet.
I offshore er ratene lave og lønnsomheten er dårlig. Flåteutnyttelsen må bli bedre. Men det også noen lyspunkter i offshore. Vi har passert opplagstoppen i 2017.
– Vi har stor tro på mulighetene vi ser fremover, avsluttet Solberg.
Nøktern beskrivelse
Professor og shippingforsker Roar Os Ådland har bakgrunn blant annet fra verdens største skipsmeglerfirma, Clarkson. Han begynte ved NHH i 2012 og gikk da inn i et gaveprofessorat fra Bergens Rederiforening. Denne avtalen ble i sommer forlenget med fem nye år, frem til august 2022. Han er forsker ved Senter for shipping og logistikk ved NHH.
På konferansen helte Ådland litt kaldt vann i årene på de mest ihuga digitaliseringstilhengerne i shipping.
– Det jeg tror kommer til å skje, er at digitale løsninger blir billige, forholdsvis enkle å kopiere og raske å implementere. Dette vil da bare bli tatt ut i lavere pris, og det vil skje raskt. Det vil si at du har et veldig lite «window of opportunity». I dag har det kanskje ikke så mye for seg å være pioner, sier Ådland.
Redere må bruke veldig mye tid og penger på teknologiutviklingen. De må selv ta tunge kostnader, men de får ikke så mye igjen for det, fordi andre kommer raskt etter, mener NHH-forskeren.
Ute av business
– Ja, digitalisering er bra samfunnet, for miljøet og for kunden, men rederen vil ikke sitte igjen med så mye. Problemet er at hvis de ikke gjør det, er de ute av business. Så de må foreta seg noe, spørsmålet er når og hvor mye.
– Er du enig i at ny, grønn teknologi kan være med å drive norsk maritim næring videre?
– Ja, absolutt, og her er de ikke bare markedet som bestemmer, men også reguleringer, nye lovbestemmelser og ønsket om å redusere karbonfotavtrykket til shipping. Da har du eksterne drivere som gjør utviklingen av en bærekraftig teknologi kan bli lønnsom.
shipping og logistikkmiljø
Professor og logistikkforsker Stein W. Wallace er leder for NHHs Centre for shipping and logistics. Fagfeltetene shipping og logistikk har alltid vært viktige for NHH, og flere forskere fra senteret holdt presentasjoner på NHHs shippingkonferanse denne uken.
Denne forskningen er relevant for næringen, mener Wallace.
– Men som forskere vi er tidlig i verdikjeden. Vår jobb er å finne ut av hva som virker og ikke virker, og å utdanne studenter til noe som er relevant. Våre studier og forskningsprosjekter kommer ikke til nytte i morgen. Det er ikke vår verden, vi er forskere, ikke konsulenter.
Senteret er en fusjonert gruppe av forskere innen shipping og logistikk med flere faste forskere, en postdoktor og noen stipendiater.
– Roar Ådland og jeg begynte i 2012, og vi har sakte men sikkert bygget opp miljøet. Mye av forskningsaktiviteten er logistikk på kjøl. Vi er interessert i logistikk på hjul også, men senterets kobling mellom logistikk og shipping gjør at vi blir sterkere på dette feltet – et felt som er spesielt relevant for Norge.
– Ser du for deg at senteret vokser og får litt mer muskler?
– Det er to ting jeg håper på. Det ene er at vi får litt flere prosjekter, slik at vi kan engasjere flere stipendiater og postdoktorer. Det andre er at NHH, som nå fremover skal satse tyngre på bedriftsøkonomi, gjerne ser i retning av vårt fagmiljø. Shipping og logistikk er fagfelt som NHH trenger, sier Wallace.
