Hvilke ulikheter ser vi på som urettferdige? Hva er driverne bak urettferdig ulikhet? Og hva er det som former våre syn på rettferdighet?
Professor Kjetil Bjorvatn
En dult i riktig retning?
Kan nudging bli løsningen på vår tids store utfordringer som økonomisk ulikhet og klimaendringer?
På Schiphol i Amsterdam tok man et lite, men genialt grep for å få slutt på skvetting og søl på flyplassens mange toaletter. Tiltaket var rettet mot mannlige reisende, og ble en umiddelbar suksess. Ikke så rart kanskje, siden teoriene bak tiltaket ble belønnet med nobelprisen i økonomi i 2017.
FAIR Insight Team
- Fluen i pissoaret er min favorittnudge, sier Kjetil Bjorvatn og smiler. Han er professor og leder av FAIR Insight Team organisert ved SNF ved Norges Handelshøyskole.
Bjorvatn og to forskerkolleger fra FAIR Insight Team, Mathias P. Ekström og Hallgeir Sjåstad, foreleste i høst for medlemmene i Finance Innovation i Bergen for å fortelle om det siste innen atferdsøkonomi og nudging – eller dulting, som det heter på godt norsk.
I salen satt et lydhørt publikum fra finansbransjen.
Dulter mot ønsket atferd
Å endre atferd hos noen i ønsket retning med nesten umerkelige og lite kostnadskrevende tiltak, kalles nudging. Idéen er å endre valgsituasjonen slik at det blir enklere å ta gode beslutninger. Populære eksempler er automatisk sparetrekk fra lønnskontoen, forhåndsvalgte
standardalternativ ("choice defaults"), bedre plassering av sunnere matvarer i butikken, sosiale normer og personlige feedback-systemer.
Det var også nudging som endret atferden til trengende menn på Schiphol. Flyplassen plasserte et lite klistremerke med en flue som motiv nede i pissoaret for å bli kvitt søling. Og det virket. Menn liker tydeligvis å sikte midt i pissoaret hvis det bare legges til rette for det.
I 2017 ble den amerikanske økonomen Richard Thaler tildelt Nobelprisen i økonomi for sitt arbeid med nudging. Thaler er en av atferdsøkonomiens fedre. Han er medforfatter av storselgeren «Nudge» fra 2008. Boken forklarer hvorfor vi gjør impulsive og irrasjonelle valg, og hvordan psykologiske mekanismer former økonomiske beslutninger.
Forsker på ulikhet
Sammen med kollegene ved FAIR, bruker Bjorvatn, Ekström og Sjåstad teoriene fra atferdsøkonomien i forskningsprosjektene sine. I fjor fikk FAIR status som senter for fremragende forskning.
- Vi forsker på ulikhet, sier Bjorvatn og trekker frem tre hovedspørsmål det jobbes rundt:
- Hvilke ulikheter ser vi på som urettferdige? Hva er driverne bak urettferdig ulikhet? Og hva er det som former våre syn på rettferdighet?
Mye av tankegodset i atferdsøkonomien som ligger i bunn av forskningen, er hentet fra psykologien.
- Den tradisjonelle tilnærmingen i økonomifaget er det rasjonelle og fornuftige mennesket som ikke gjør systematiske feil. Atferdsøkonomene velger å se på hele mennesket med dets begrensede rasjonalitet. Vi er med andre ord empatiske vesener med impulshandlinger på menyen, forklarer Bjorvatn.
Verktøykassen
Et avgjørende bidrag til atferdsøkonomien er Daniel Kahneman og Amos Tverskys utvikling av prospektteorien på slutten av 1970-tallet. Den slår fast at vi er opptatt av referansepunkter når vi tar valg, og at vi legger mer vekt på hva vi taper enn hva vi vinner med utgangspunkt i referansepunktene. Psykologen Kahneman ble for øvrig tildelt Nobels minnepris i økonomi i 2002.
- Utgangspunktet er at folk ønsker å ta gode valg, men det er ikke alltid like lett, sier Ekström.
Atferdsøkonomien har identifisert flere forhold som påvirker valgene vi tar. Tar vi utgangspunkt i kjøp av et par sko, vil prisen som folk oppfatter først bli et anker for senere vurderinger av skokjøp.
Ankereffekten
- Det skjer i situasjoner der ankeret også er helt tilfeldig. Det viser at vi er veldig opptatt av den første verdien vi får oppgitt. Dette kalles ankereffekten, forklarer Ekström.
Kompromisseffekten beskriver valget mellom mange alternativer med ulike fordeler. Det kan for eksempel dreie seg om pris og kvalitet. Da velger de fleste alternativet som er midt på treet.
- Konsekvensen blir for eksempel at en produktportefølje med ulike kvaliteter ikke bare reflekterer hva som tilbys, men virker direkte inn på folks valg, sier Ekström.
Med stadig bredere innsikt i folks handlingsrom, har man også verktøyet for å endre folks atferd. Det er myndighetene i en rekke land allerede i gang med.
Hindret skatteflukt
Storbritannina var tidlig ute med å bruke teoriene rundt nudging. I 2010 tente den daværende britiske statsministeren David Cameron på nudgingteoriene til nobelprisvinner Thaler.
Teoriene skulle settes ut i praksis for å redusere blant annet skadelig alkoholinntak og fedme i befolkningen. En av de store suksesshistoriene ble imidlertid økte skatteinntekter. Det skjedde etter aktiv dulting gjennom utsending av brev til dårlige skattebetalere.
- Vi har også gjort dette i Norge. Det oppleves som urettferdig at noen unndrar skatt gjennom skjulte formuer i utlandet, sier Bjorvatn.
Skattebetalere
Sammen med Skatteetaten sendte forskere fra FAIR ut nesten likelydende brev til 18 000 norske skattebetalere for å teste effekten av nudging. Ett brev var nøytralt, mens de to andre var utformet med en mild trussel om straff eller en appell til folks moral. Et par ekstra setninger var eneste forskjell.
Ved å flytte valget om bindende sparing til fremtiden, vil flere velge pensjonssparing nå. Det er lettere å inngå en bindende avtale som trer i kraft om ett år, enn å begynne å spare i dag
Postdoktor Hallgeir Sjåstad
- Ved slike forsøk er det viktig å vite hva vi måler. Å sende et standardbrev har også effekt. Derfor la forskerne inn et helt nøytralt brev for å måle virkningen av de to andre versjonene, sier Bjorvatn og konkluderer:
- I vårt tilfelle så vi at dultingen hadde betydelig effekt på folks skattemoral.
Pensjonssparing
Et annet eksempel forskerne trekker frem, er pensjonssparing. Rent samfunnsøkonomisk er det viktig at folk sparer til egen pensjon fordi en gryende pensjonskrise er på gang, særlig i USA. Det blir stadig flere eldre, og stadig færre skattebetalere. Men den psykologiske barrieren ødelegger for mange.
Vi tenker for kortsiktig. Vi har ikke råd til pensjonssparing akkurat i dag, sier vi ofte til oss selv. Da kan en dult om fremtidig sparing være løsningen.
- Ved å flytte valget om bindende sparing til fremtiden, vil flere velge pensjonssparing nå. Det er lettere å inngå en bindende avtale som trer i kraft om ett år, enn å begynne å spare i dag, forklarer Sjåstad.
Ekström skyter inn:
- Denne nudgingen er også smart fordi arbeideren bruker fremtidige lønnsøkning til sparing. Så da merker folk knapt at de sparer.
Påvirkning i det skjulte
Vi dulter folk mot gode formål med en antakelse om at det som er godt for individet, også er godt for samfunnet. Men kan det å tette luken mellom våre langsiktige mål og livets kortsiktige fristelser, også være svaret på vår tids store utfordringer, som økonomisk ulikhet og klimaendringer?
Det finnes også kritiske røster mot nudging. En innvendig er at påvirkningen foregår i det skjulte. En annen er det er fullt mulig å misbruke nudging.
- Det er forskjell på «nudge and sludge» skrev Thaler i en artikkel nylig, sier Sjåstad, og forklarer:
- Skal et tiltak kvalifisere til en nudge, kan du for eksempel ikke drive med villedende markedsføring. Det må være et valg folk ville tatt hvis de hadde full oversikt over alle handlingsalternativene, og et valg som personen faktisk blir fornøyd med i ettertid. Nudging er metoden; bedre beslutninger er målet.
Ingen mirakelkur
Det er lett å bli revet med når man ser hva man kan oppnå med små og kostnadseffektive tiltak. Men nudging kommer aldri til å bli en mirakelkur mot alt som er galt i verden, understreker de tre FAIR-forskerne.
- Nudging er ikke ment som en erstatning for politiske prioriteringer og gode reguleringstiltak. Det er ment som et supplement, som én del av verktøykassen. Det er muligens litt underkommunisert i formidlingen av denne forskningen, sier Sjåstad.
- Det kan bli en lettvint quick-fix-tankegang rundt nudging som ikke er helt heldig. Forskere på feltet er vanligvis nøye med å understreke at dette ikke er en tilstrekkelig løsning alene på de store utfordringene verden står overfor.
Påvirket av naboen
Sjåstad trekker frem klimaendringene som eksempel. Hvis befolkningen får et dult som minner de på hva de forbruker i året i sammenligning med naboen, så har studier vist at forbruket kan reduseres med et par prosent.
- Det må jo sies å være en veldig god gevinst som følge av et billig tiltak, og det viser også hvor viktig de sosiale omgivelsene er for beslutningene vi tar. Men hvis du virkelig vil gjøre noe for å bekjempe klimaendringene og redusere de globale utslippene per år, så er ikke dette nok, understreker han.
- Poenget er at nudging kan utgjøre én del av en større løsning, sier Sjåstad og avslutter:
- Vi må ikke glemme at det trengs internasjonalt samarbeid og effektive reguleringer for at vi skal ha den minste mulighet til å nå målene i Parisavtalen. En internasjonal karbonskatt, som en av årets nobelprisvinnere i økonomi har argumentert for, er ett eksempel på en løsning som virkelig kan bidra til en reduksjon i utslippene. Ikke nudging alene. Derfor må vi forske på begge deler, slik at den verktøykassen politikere og beslutningstakere benytter seg av er mest mulig kunnskapsbasert.