Bedre lønn? Kverk en kollega!
Lønnsutsiktene dine påvirkes av kolleger som kommer og går – ikke minst de som går «for godt».
Se for deg følgende scenario: Du holder på å forberede deg til lønnsforhandlinger med sjefen når du får beskjed om at Oskar i andre etasje – en av få kolleger med tilsvarende arbeidsoppgaver – har sluttet uten forvarsel. Da sitter du kanskje plutselig med bedre kort på hånden i lønnsforhandlingene?
Eksempelet Oskar
Det avhenger i hovedsak av svaret på følgende to spørsmål: Hvor enkelt er det for bedriften å finne en god erstatning for Oskar? I hvilken grad kan du ta over Oskars arbeidsoppgaver?
Hvis bedriften enkelt kan ansette en ny med samme kompetanse og kvalifikasjoner som Oskar, burde ikke det at han sluttet ha noe å si for lønnsforhandlingene dine. Men dersom det er vanskelig å erstatte Oskar, fordi det er få arbeidstagere i det lokale arbeidsmarkedet som har de rette kvalifikasjonene, vil hans avgang i teorien endre kortene du sitter med i lønnsforhandlingene.
Om kortene endres til det bedre eller til det verre, avhenger av hvordan Oskars arbeidsoppgaver relaterer seg til dine arbeidsoppgaver.
Dersom du enkelt kan overta Oskars arbeidsoppgaver, kan du forhandle om å ta på deg noen av hans arbeidsoppgaver i bytte mot høyere lønn. Verre er det hvis Oskars arbeidsoppgaver utfylte dine arbeidsoppgaver. Når Oskar slutter, stiller du i utgangspunktet med svakere kort på hånden i lønnsforhandlingene, fordi du trengte han for å utføre ditt eget arbeid skikkelig.
Kan tjene på andres oppsigelse
Teorien forutsier dermed at medarbeidere som kan erstatte hverandre, kan tjene på hverandres oppsigelse, mens medarbeidere som utfyller hverandre, kan tape på hverandres oppsigelse.
Teorien er dermed i utgangspunktet klar. Du tjener på at en kollega slutter dersom han utførte samme arbeidsoppgaver som deg, men du taper på kollegaens avgang dersom han utførte arbeidsoppgaver som utfylte dine. Disse effektene forsterkes dersom bedriften du er ansatt i opererer i et såkalt tynt arbeidsmarked med få potensielle erstattere for den ansatte som sluttet. Men stemmer teorien? Og hvor store er i så fall disse effektene?
Disse spørsmålene er vanskeligere å besvare enn man skulle tro. Grunnen er at det slett ikke er tilfeldig hvem som slutter, og når de gjør det. I scenarioet ovenfor kan det være at Oskar sluttet fordi han skjønte at den fremtidige lønnsutviklingen i bedriften så dårlig ut.
Når vi sammenligner lønnen til ansatte i en bedrift der en kollega slutter med lønnen til de ansatte i en bedrift der ingen slutter, sammenligner vi derfor epler og pærer. For å studere disse effektene trengs det en tilfeldig grunn til at en ansatt forlater bedriften.
Kolleger til avdøde får høyere lønn
Nylig kom en studie som gir noen klare svar. Økonomen Simon Jäger har funnet en gruppe ansatte hvis avgang kommer overraskende for både bedriften og dem selv. I det tyske dødsårsaksregisteret har han funnet alle som dør av brå og uforutsigbare grunner. Når han så studerer lønnsutviklingen til kollegene av den avdøde, finner han at de som jobbet med samme type arbeidsoppgaver som avdøde, får betraktelig økt lønn i årene etter dødsfallet.
I tillegg øker det sannsynligheten for at de fortsatt er ansatt i bedriften fem år senere, og tilsvarende mindre sannsynlig at de har sluttet og begynt i en annen bedrift.
For kolleger med utfyllende arbeidsoppgaver finner han at dødsfallet forårsaker lavere lønnsutvikling enn forventet. Funnene bekrefter altså den økonomiske teorien.
Et annet viktig poeng å ta med seg fra denne studien er at arbeidsmarkedet ikke er perfekt. Dersom bedriftene raskt og enkelt hadde kunnet erstatte den avdøde så ville vi ikke forventet å se noen effekter på de gjenværende kollegenes lønn.
Lang fartstid kan lønne seg
Forhandlingsmakten og lønningene, spesielt for arbeidstagere med evner bedriften trenger, avhenger av hvem som ellers er tilgjengelig i bedriften og i arbeidsmarkedet lokalt.
Dette blir ytterligere bekreftet av at Jäger finner sterkere lønnseffekter for de gjenværende kollegene dersom bedriften opererer i et tynt arbeidsmarked der det ikke finnes mange erstattere for den avdøde kollegaen tilgjengelig.
Han viser også at det er vanskeligere å erstatte de som har vært lengre på arbeidsplassen og de som har mer spesialiserte arbeidsoppgaver.
Så et godt tips før årets lønnsforhandlinger er å kverke en kollega. Men pass for all del på at du kan ta over kollegaens arbeidsoppgaver.
Kronikken var på trykk i Dagens Næringsliv 13. oktober 2017.