Norman leverte utredning om distriktene
– Målet for distriktene framover bør ikke være vekst i seg selv, men å skape gode samfunn, sa NHH-professor Victor D. Norman. Han ledet Distriktsdemografiutvalget, som overleverte sin utredning 4. desember.
Det er mulig å stabilisere folketallet i distriktene i årene som kommer, men det vil kreve en aktiv distriktspolitisk innsats. Det er en av konklusjonene til Distriktsdemografiutvalget som overleverte sin rapport 4. desember.
Framtidige utfordringer
– Jeg vil takke utvalget for et godt gjennomført arbeid. Distriktenes demografiutfordringer er ikke ukjente, men grundige og gode analyser om framtidige utfordringer og muligheter er helt nødvendige når vi skal utvikle en målrettet distriktspolitikk, sier Linda Hofstad Helleland, distrikts- og digitaliseringsminister i pressemelding fra departementet.
Hensikten med utvalget har vært å utrede konsekvensene av demografiutfordringer i distriktene for statlig, kommunal og privat sektor, og å komme med forslag til mulige løsninger
NOU 2020: 15 DET HANDLER OM NORGE.
– Deprimerende
Arbeidet har vært ledet av professor emeritus Victor D. Norman ved Institutt for samfunnsøkonomi, NHH. Han presenterte analyser og virkemidler på en digital pressekonferanse i regi av Distrikts- og moderniseringsdepartementet. Her pekte han på konsekvensene av demografiutfordringene i distriktene.
– Konklusjonen i vårt arbeid med distriktsutfordringene er egentlig fryktelig deprimerende. Folketallet i distriktene kommer ikke til å synke i årene framover. Det vil stabilisere seg - fordi det er så lite ungdom igjen. Hovedtyngden av distriktsbefolkningen vil bestå av eldre. Det vil gjøre noe med Norge. Hvis distriktene består av gamle folk, med beskjeden kontakt med storsamfunnet, kan vi bli et todelt, polarisert samfunn. Vi kommer ikke til å bli et Norge slik vi kjenner det. Vi risikerer å få et distrikts-Norge som likner på et gamlehjem, sa Norman.
Kortreist ulykke
Et godt samfunn
Norman viste til at det blir stadig færre unge i distriktene framover, og at det blir færre yrkesaktive per innbygger.
Gitt disse utviklingstrekkene mener utvalget at målet for distriktene framover ikke bør være vekst i seg selv, men å skape et godt samfunn for menneskene som bor der.
– Dette betyr at distriktsutfordringen er snudd på hodet. Bygdene har forsynt byene med folk. Utfordringen distriktspolitisk har vært å bremse strømmen av unge mennesker til byene. Svaret har vært å skape flere arbeid plasser i distriktene. Men med en eldende distriktsbefolkning, klarer ikke bygdene å reprodusere seg selv. Utfordringen nå er å lage gode tjenester til de gamle, og å få en ny giv i småsamfunnene. Svaret på dette er tjenesteorganisering, med gode helse- og pleietjenester, og økt bolyst. Folk i storsamfunnene må se at det er mulig å bo andre steder enn for eksempel på Grünerløkka, sa Norman.
De farlige byene
Medlemmer i utvalget:
- Kristian Aasbrenn, høgskoledosent, Høgskolen i Innlandet, Rendalen
- Astri Syse, seniorforsker. Statistisk sentralbyrå. Asker.
- Jonas Stein, førsteamanuensis, UiT – Norges arktiske universitet. Tromsø
- Åslaug Krogsæter, kommunedirektør Stad kommune. Nordfjordeid
- Hans-Jacob Bønå, næringsdrivende. Vadsø
- Wenche Dehli, kommunaldirektør, Kristiansand kommune. Levanger