NHH-professorene Petter Bjerksund og Trond Døskeland var sentrale sakkyndige da Forbrukerrådet gikk til søksmål mot DNB.
Fredag den 28. februar ble det klart at Forbrukerrådet og småsparerne vant frem i retten. Dette resulterte i en dom der DNB totalt må vente å utbetale 350 millioner kroner til om lag 180.000 av sine kunder.
Bjerksund og Døskeland ble trukket inn i saken våren 2015, da de fikk i oppdrag av Forbrukerrådet å vurdere det faglige grunnlaget for Finanstilsynets pålegg til DNB.
De to NHH-professorene forklarer at DNB Norge, i den aktuelle perioden, ble markedsført og priset som et aktivt fond, samtidig som fondet i svært liten grad tok avvikende posisjoner fra markedsindeksen.
– Merkostnaden ved aktiv forvaltning stiller opp et hinder som må tjenes inn før det skapes noen meravkastning for kunden. Det er kun på de avvikende posisjonene at forvalter kan skape meravkastning, fortsetter de to.
En kunde som har betalt for aktiv forvaltning er ikke tjent med at fondet er forvaltet indeksnært, slik tilfellet var med DNB Norge.
Søksmålet, som Forbrukerrådet frontet på vegne av småsparerne har gått over fem år og krevd mange millioner kroner. De to professorene tror det vil gå lang tid før vi ser en lignende sak i retten igjen.
– Vi tror ikke at finansaktører som Nordea på eget initiativ rydder opp i gamle synder i lys av DNB-saken. Men en kunde har lite å tjene og mye å tape på å trekke banken for retten.
I en pressemelding skriver Forbrukerrådet at det er mange som nå vil se til Norge på grunn av DNB-saken.
Det er stor oppmerksomhet rundt denne formen for å forlede kunder, og EUs finanstilsyn har satt inn ressurser for å bekjempe problemet.
På spørsmålet om hva man som sparer faktisk bør gjøre, har de to finansprofessorene noen tips. De anbefaler å spare i aksjefond når man sparer langsiktig, men understreker verdien av å velge rette fond.
– Det første man må ta stilling til er om det er et bredt fond som dekker mange selskaper, for eksempel et globalt fond, eller et mer spesialisert. Ofte anbefaler vi å velge globale fond for de har spredt risikoen over hele verden i mange bransjer.
Deretter må man velge om man ønsker samme avkastning som hele markedet eller om man vil prøve å slå markedet.
– Hvis man ønsker markedsavkastning er indeksfond best. Da får man markedsavkastning minus gebyr. Aktive fond prøver å slå markedet, men man klarer ikke dette i snitt etter kostnader, og betaler dermed mer for fondene enn indeksfond. Derfor anbefaler vi ofte indeksfond. Så oppsummert, hvis langsiktig sparing, lurt å spare i aksjefond, men velg globale indeksfond, avslutter de.