«Private equity»? Glem drømmen om å få kjøpe aksjer på billigsalg
Urovekkende praksis i «private equity»-fondene gir god grunn til å holde slike investeringer unna Oljefondet, skriver B. Espen Eckbo og Karin S. Thorburn i DN.
Unoterte aksjer er en «black box» sammenlignet med børsnoterte aksjer
Norske skattebetalere bør ikke utsettes for den økte risikoen som følger av mangelfull offentlig informasjon og innsyn i unoterte aksjer.
Oversatt til aksjer kan ordtaket «solskinn er det beste desinfeksjonsmiddelet» omskrives til «opplysningsplikt gir den beste garantien mot korrupsjon og forfordeling av selskapets verdier».
Den kanskje viktigste forskjellen mellom noterte og ikke-noterte aksjer er nettopp informasjonstilgangen. Finanstilsyn og aksjebørser verden over krever at selskaper som henter kapital fra vanlige investorer og husholdninger gir disse regelmessig informasjon for å kunne vurdere risikoen i investeringen.
Siden feilopplysninger kan brukes i søksmål tenderer opplysningsplikten å «stramme opp» selskapets styringsform og å vanskeliggjøre korrupsjon. Denne forskjellen i «solskinn» mellom noterte og ikke-noterte aksjer er så vesentlig at en unotert aksje fremstår som en regelrett «black box» sammenlignet med noterte aksjer, især i land hvor lovverket i seg selv ikke effektivt avverger korrupsjon.
Forskjellen i informasjonstilgang synes utelatt av de som ivrer etter at finansdepartementet bør tillate Norges Bank Investment Management (Nbim) å investere i unoterte aksjer. En ting er at disse rent personlig kan ønske å investere i private aksjer. Noen foretrekker jo iskrem selv om den smelter i solen. Men det er en helt annen ting å fortelle norske skattebetalere at de bør utsette seg for den risikoøkningen som følger av mangelfull offentlig informasjon og innsyn i unoterte aksjer.
Den ekstra informasjonen som selskaper gir investorene gjennom børsnotering, har flere viktige og verdifulle konsekvenser for eierne.
For eksempel blir gjeldsfinansiering av selskapet betydelig billigere fordi kreditorene – banker og obligasjonseiere – er gratispassasjerer hva angår den viktige selskapsspesifikke informasjon som produseres. Lettere opplåning gir bedre likviditet til å finansiere selskapets investeringer, som igjen øker verdiskapingen.
Det er også slik at jo bedre informasjonsflyt, desto riktigere blir selve aksjeprisen som markedet kommer frem til. Jo riktigere pris, desto mindre risiko for at man har misforstått selve verdispaningen i selskapet. Det er en type risiko som ikke betaler seg i form av høyere forventet avkastning ved investering i ikke-noterte selskaper. For ikke å snakke om den høyere kostnaden ved å måtte ansette mangfoldige analytikere som i hovedsak har som oppgave å fremskaffe nettopp den typen selskapsinformasjon som noterte selskaper produserer selv.
Tør du gi lån til et SAS i konkurs?
SAS låner nær syv milliarder kroner i brofinansiering i USA. Slike lån er nærmest risikofrie for långiverne, viser tallene, skriver B. Espen Eckbo i DN.
Så hva er da den påståtte fordelen ved å investere i ikke-noterte aksjer?
Noen hevder at det kan bedre risikospredningen i Oljefondet. Men dette er misforstått: For å øke diversifikasjonen må Nbim investere i en aktiva-klasse som ellers ikke er tilgjengelig ved investering i noterte aksjer. Misforståelsen ligger i troen på at ikke-noterte aksjer representerer en slik egen type eiendeler, aktivaklasse. Finansforskning viser imidlertid at man kan gjenskape egenskapene ved avkastningen fra unoterte aksjer gjennom noterte aksjer.
Dessuten er det jo langt billigere å kjøpe noterte aksjer.
Noen hevder også at den fremtidige verdiskapingen vil skje mer i unoterte enn i noterte selskaper. Det er heller ikke noe vitenskapelig grunnlag for å hevde dette. Tvert imot: Det er viktige grunner til at selskaper notert i USA fortsatt gir verdens høyeste samfunnsøkonomiske verdiøkning. En er den massive tilgang til kapital for risikable oppstartsselskaper som spesialiserer seg på risikable innovasjonsprosjekter innen alt fra biologi til kunstig intelligens.
Naturrisikoutvalget med tydelige anbefalinger
Interessen for arbeidet til Naturrisikoutvalget har økt i takt med medieoppmerksomheten rundt naturtap i Norge. Nå viser utvalget hvordan bedrifter og offentlig sektor kan jobbe mer systematisk med naturrisiko.
Uten aksjemarkedets disiplinerende effekt – som bunner i informasjonstilgangen – ville denne innovasjonen ikke på langt nær vært like høy.
Men er det ikke slik at Nbim allerede eier alle verdens noterte aksjer?
Nei, Nbim eier aksjer i mindre enn en femtedel av de børsnoterte aksjeselskapene rundt omkring i verden. Den porteføljen, som ble iverksatt under Knut N. Kjærs effektive ledelse av Nbim, er en særdeles veldiversifisert aksjeportefølje, som har gitt norske skattebetalere et fantastisk – og ikke minst billig – sparebidrag.
Dersom Nbim skulle ønske enda høyere forventet avkastning enn det forvalteren oppnår i dag, er den åpenbare løsningen å enkelt øke andelen av Nbims totale investeringsportefølje som investeres i noterte aksjer fra dagens 70 prosent.
Som kjent har hverken obligasjonssiden eller andre type investeringer (eiendom og infrastruktur) innfridd forventningene.
Den viktigste samfunnsoppgaven til et «private equity»-fond er å tilføre unoterte selskaper ny kapital, samt gi råd om selskapsstyring. Er dette noe Nbim virkelig burde gjøre i favør av norske selskapers utenlandske konkurrenter?
Innlegget var først publisert i Dagens Næringsliv 12. mars 2024.
Thorburn medlem i nytt utvalg
NHHs finansprofessor Karin Thorburn er oppnevnt som medlem i et nytt utvalg som skal vurdere kapitalstrukturen i sparebankene.