Menneskers evne til å samarbeide er nøkkelen til vår suksess som art. Som enkeltindivider er vi ganske ynkelige, men som gruppe kan vi håndtere de fleste utfordringer. Dessverre er det ofte vanskelig å få folk til å samarbeide fordi det kan lønne seg for hvert enkelt individ å være gratispassasjer på andres innsats.

Et elegant økonomisk eksperiment, fellesgodeeksperimentet, illustrer dette gratispassasjerproblemet. Tenk deg at du og tre andre får utdelt 1000 kroner hver. Du kan bestemme om du vil legge pengene i en felles pott eller beholde dem selv. Pengene som legges i fellespotten dobles i verdi og deles deretter likt mellom alle fire. Det beste for gruppen er at alle legger pengene i fellespotten, da får alle 2000 kroner. Det som gir deg mest penger er imidlertid at de andre bidrar mens du beholde pengene dine, da får du 2500 kroner. Hvis alle er egoister legger derfor ingen penger i fellespotten og gruppen ender opp med halvparten av hva den kunne tjent. Egoisme er en katastrofe for bunnlinjen!

Heldigvis viser resultatene fra fellesgodeeksperimenter at folk flest ikke er egoister. De fleste er villige til å legge penger i fellespotten, men om de bidrar avhenger av hva de tror andre vil gjøre. Dersom de mistenker at de andre er gratispassasjerer som ikke bidrar, vil ikke de heller bidra.

Tvangen vi elsker

Folk bør nok ikke alltid få bestemme selv hvor mye de skal spare og hva de skal spare til, skriver professor Alexander W. Cappelen i Dagens Næringsliv.

I moderne samfunn organiseres bidrag til fellesgoder, som skole, forsvar og helsevesen, i hovedsak gjennom skattesystemet. For de fleste av oss, er mulighetene til å unndra skatt begrenset fordi arbeidsgiver rapporterer hva vi har tjent direkte til Skatteetaten. For viktige grupper, som selvstendige næringsdrivende og folk med inntekter i utlandet, er Skattemyndighetene imidlertid avhengig av at inntekt rapporteres av skattyter selv. Hvordan kan man motivere disse skattyterne til å rapportere korrekt? Basert på erfaringene fra fellesgodeeksperimentet skulle man forvente at det ville være viktig å minne dem på at det store flertallet av skattytere ikke unndrar inntekt.

I samarbeid med Skatteetaten gjennomførte Kristina Bott, Erik Ø. Sørensen, Bertil Tungodden og undertegnede, et felteksperiment for å teste denne hypotesen («You’ve got mail: a randomized field experiment on tax evasion», i Management Science). Som en del av studien, sendte Skatteetaten et informasjonsbrev til skattytere som i tidligere år hadde hatt inntekt i utlandet. Én gruppe av skattyterne fikk standardversjonen av brevet som informerte om hvordan inntekt i utlandet skal rapporteres. En annen gruppe av skattyterne fikk en versjon av brevet hvor det var lagt inn en moralsk appell. Det ble påpekte at det store flertallet av skattytere som har inntekt i Norge rapporterer inntekten korrekt og fullstendig og at det derfor er rimelig at folk med inntekt i utlandet gjør det samme. Siden det var tilfeldig hvilke skattytere som fikk de ulike versjonene av brevet, skulle det ikke være noen forskjell i hvor mye inntekt de to gruppene faktisk hadde hatt i utlandet. Vi kan derfor måle effekten av den moralske appellen ved å sammenligne hvor mye de to gruppene i gjennomsnitt rapporterte av inntekt i utlandet.

Resultatet er slående: skattytere som fikk den moralske appellen rapportere om lag 80 prosent høyere inntekt i utlandet enn de andre. Folk er med andre ord villige til å betale skatt dersom de minnes på at de fleste andre betaler skatt.

Ulike oppfatninger av hvor mye andre unndrar av skatt, er en av grunnene til at skatteviljen varierer mye mellom land. Grunnen til at folk i Hellas er mer motvillige til å betale skatt enn folk i Norge er trolig ikke at grekere er mindre moralske enn nordmenn: de er i en uheldig situasjon hvor mange oppfatter skatteunndragelse som legitimt fordi mange andre unndrar seg beskatning. I Norge derimot, er det vanskelig å rettferdiggjøre skatteunndragelse fordi man føler seg relativt sikre på at de fleste andre betaler skatten sin.

Grunnen til at folk i Hellas er mer motvillige til å betale skatt enn folk i Norge er trolig ikke at grekere er mindre moralske enn nordmenn: de er i en uheldig situasjon hvor mange oppfatter skatteunndragelse som legitimt fordi mange andre unndrar seg beskatning.

Alexander W. Cappelen

Økonomer har i stor grad oversett noe vesentlig med arveskatten

Veien til ulikhet er brolagt med ønsker om å hjelpe dem man er glad i, mener professor Alexander W. Cappelen.

Det nærmer seg jul og for de av oss som fremdeles ikke har mistet gleden over julegaver, kan det være nyttig å ta lærdommen fra fellesgodeeksperimentet. Trolig er det mange som ønsker å gi deg gaver til jul, men som er usikre på verdien av det du kommer til å gi dem. Frykten for å gi deg mer enn du gir dem vil legge en demper på giverviljen. Derfor er det viktig å la det falle små hint om verdien av gavene du har kjøpt for å gi dem en mulighet til å gjengjelde din generøsitet.

Kronikken ble publisert i Dagens Næringsliv 21. november 2019.

• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post