Første ansettelse kritisk for gründere
Om og hvem man skal ansette er en av de mest kritiske avgjørelsene en gründer må ta.
Tekst: Olve Wold
Den første ansettelsen en entreprenør gjør er i praksis en dobling av arbeidsstyrken – og av personalkostnadene. Likevel finnes det lite forskning på den aller første ansettelsen i et selskap.
En ny studie publisert i Small Business Economics, som er utført av blant andre Bram Timmermans ved NHH (se referanse), bruker danske data for å finne ut hva som skjer når enkeltmannsforetak gjør sin første ansettelse. Timmermans er førsteamanuensis ved Institutt for strategi og ledelse.
Kritisk avgjørelse
Studien viser at bare en liten prosentdel av gründere ansetter nye personer. Dette støtter annen forskning, som har vist at bare et mindretall av nye virksomheter er ansvarlig for jobbskapingen.
Sannsynligheten for å ansette sin første medarbeider øker med alder, utdanning og formue. Den avtar når entreprenøren har svakere tilknytning til arbeidslivet og de som ikke har vært jobb før de startet opp egen business.
Tidligere studier har antydet at gründere har en tendens til å tiltrekke seg medarbeidere som er lavere utdannet, har mindre jobbansiennitet, lavere lønn og ellers er marginalisert på arbeidsmarkedet sammenliknet med personer som får jobb i et mer etablert firma.
Utenfor arbeidsmarkedet
Resultatene i studien til Timmermans støtter opp om disse funnene, i stor grad:
– Det er større sannsynlighet for at den første ansatte ikke er yrkesaktiv, har lavere utdanning og tjente dårligere før vedkommende ble ansatt, sier Timmermans.
De kommer i mindre grad rett fra utdannelse, noe som indikerer at nyutdannede i utgangspunktet foretrekker en karriere i etablerte selskaper.
– Å ansette familien er også ganske vanlig. Hele 28 prosent av de selvstendig næringsdrivende leier inn et familiemedlem som sin første ansatte, sier forskeren ved Institutt for strategi og ledelse.
Salgsutvikling
For å måle effekten av den første ansettelsen og om dette driver salget oppover, paret de selskapene som lignet mest på hverandre, basert på egenskaper som blant annet kjønn, alder, utdanningsnivå og regnskapstall fra årene før den første ansettelsen.
Deretter sammenlignet de salgsutviklingen i selskapene som gjorde en ansettelse med dem som ikke gjorde det.
Forskerne så også at gründere som tjener mest på å ansette, er de med høyest utdannelse.
– Vi fant at de selskapene som ansetter, vokser mest. Det spiller ikke så stor rolle hvem de ansetter, bare at de gjør det, sier Timmermans, førsteamanuensis ved Institutt for strategi og ledelse.
Om og hvem man skal ansette er en av de mest kritiske avgjørelsene en gründer må ta.
referanse
«My first employee: an empirical investigation» er skrevet av Bram Timmermans, Alex Coad ved Universitety of Sussex og Kristian Nielsen ved Universitetet i Aalborg.
Skreddersydde data
Timmermans og kollegene brukte data fra det danske arbeidsgiverregisteret. Dette skiller seg ut fra lignende registre i andre land fordi det er utviklet i samarbeid med forskere. Derfor inneholder det mye tilleggsdata forskerne kunne bruke i studien.
For å gjøre skillet mellom kontroll- og behandlingsgruppen tydeligst mulig, brukte forskerne kun data fra enkeltmannsforetak startet mellom 2001 og 2006, og tok ikke med selskaper som gjorde sin første ansettelse før det andre året etter oppstartsåret. Dette var for å sikre at selskapene de så på hadde fått en stabil drift før de ansatte noen.
– Vi fant at salgsveksten kommer før ansettelse og at det ellers ikke spiller så rolle hvem de ansetter, bare de gjør det.
Ingen garanti for suksess
Studien gir likevel grunn til optimisme for dem som vil starte selskaper. Selv om det er vanskeligere å få tak i de mest attraktive arbeidstakerne, fant forskerne liten sammenheng mellom de nyansattes egenskaper og salgsutviklingen i årene etter.
Fordi gründere er villige til å ansette arbeidstakere andre ikke vil ha, tror Timmermans studien kan ha viktige implikasjoner for å bekjempe arbeidsledighet. Den viser at det er et potensial for jobbskaping.
– Hvis alle som har et enkeltmannsforetak i Danmark hadde ansatt én person, hadde det utryddet arbeidsledigheten. Men det er svært få gründere som ansetter. Hvorfor er det sånn, spør Timmermans.
Han påpeker at mange enkeltmannsforetak ikke har noen planer om å vokse. Men han tror også det kan være andre grunner til at gründere synes det er vanskelig å gjøre sin første ansettelse.
Fremtidige ansettelser
En av dem er kostnaden. Ifølge en annen studie, må små selskaper regne med å betale 135 prosent av lønnskostnaden totalt (Har du råd til en ansat?, Sand & Paaske, Iværksætteren 2010). Timmermans mener det er gode grunner for politikere til å se på hvilke hindringer gründere som ønsker å utvide, møter.
– Jeg vil ikke nødvendigvis anbefale flere støtteordninger, men de bør gå gjennom nåværende støtteordninger med tanke på rekruttering, sier han.
Dette er ikke det første forskningsprosjektet Timmermans og kollegene utfører med data fra det danske arbeidsgiverregisteret. Det blir heller ikke det siste.
– Vi har allerede begynt å jobbe med en studie om hvordan tidligere ansettelser påvirker fremtidige ansettelser, sier Timmermans.