Plasten er den nye palmeoljen
Bedrifter som skal være rustet for fremtiden, er nødt til å løse plastproblemene på smarte måter.
For nesten 15 år siden, som nyutdannede siviløkonomer, begynte vi å studere hvordan bedrifter kan forene bærekraft og lønnsomhet.
Det var ensomt de første årene. Bærekraft stod ikke høyt i kurs, verken på handelshøyskolene eller i næringslivet. I dag opplever vi at bærekraftig business er kommet høyt på agendaen i de aller fleste styrerom.
Vi begynte å se disse endringene for noen få år siden. Tenk bare på hvordan alle plutselig begynte å snakke om palmeolje i matvarene våre. Dette kom som en stor overraskelse på mange ledere. I frykt for å oppleve dette igjen, kontaktet de oss og spurte: Hva blir den nye palmeoljen?
Møtte liten forståelse
Vi holdt en knapp på plast. Men vi møtte lite forståelse. Snarere fikk vi en real skyllebøtte på et forskningsseminar med ledere i varehandelen for noen år siden da vi foreslo reduksjon av plastemballasje som et mulig forskningsprosjekt. Det var jo ikke plast som var problemet!
En som skjønte at plastproblemet måtte løses, var innovasjonslederen Bård Bringsrud Svensen i Orkla. Da han kontaktet oss for et par år siden, hadde teamet hans allerede startet letingen etter alternativer til plast. Han spurte oss hva de burde gjøre for å gjøre bedriften mer bærekraftig, og hvordan de kunne få kundene sine til å ta bærekraftige valg?
En av flere mulige løsninger de hadde sett på, var å bruke resirkulert plast fra den kanadiske bedriften The Plastic Bank.
Svensen ringte oss etter at han hadde fått nyss om at vi hadde vært i Haiti og studert denne kanadiske bedriften. Drømmen til grunnleggeren av The Plastic Bank, David Katz, er å hindre at plasten skylles til havs - noe den gjør i tonnevis i de fattigste landene i verden. Da vi besøkte bedriften i Haiti, fikk vi selv se hvordan de betalte fattige samlere som byttet plastavfall mot penger.
The Plastic Bank resirkulerer denne plasten og selger den videre til bedrifter i hele verden. Men de stopper ikke der.
Nå jobber de med med IBM for å lage en bank for de 2-3 milliarder menneskene i verden som lever for et par dollar dagen. Banken betaler fattige for å samle og levere inn plasten.
Slik kan fattige, arbeidsløse mennesker både få en inntekt, og de kan stoppe plasten før den går til sjøs. Dermed får samlerne sin første bankkonto, og de får tilgang til helsetjenester, forsikring og andre livsnødvendige produkter og tjenester.
Koster litt mer
Gjennom NRK sin serie «Planet plast» har vi sett flere eksempler på hvor stort plastproblemet er, og hvor viktig det er at vi finner løsninger på det. Bedrifter er en viktig brikke for å lykkes med dette. Skal for eksempel The Plastic Bank kunne lønne plastsamlerne sine, må bedrifter kjøpe inn og bruke den resirkulerte plasten. Den koster nemlig litt mer, og skal bedrifter kunne tjene penger, krever det ofte at vi som kunder også er villig til å betale litt ekstra.
Bedrifter som velger en slik plast i produktene sine, må være trygge på kvaliteten, og de må også være trygge på at kunder ikke straffer dem fordi de frakter plast helt fra Haiti fremfor å resirkulere plasten som finnes i fjæren her hjemme.
Da vi skulle gå av flyet i Rwanda for noen år siden, minnet kapteinen om at alle måtte legge igjen plastposene sine på flyet. Det var forbudt å ta med seg plastposer inn i landet! Mange mener at et slikt forbud er veien å gå.
Hvem vil ha bærekraftige prdukter?
Samtidig er plast et fantastisk produkt som vi kommer til å trenge i flere år fremover. I tillegg til reguleringer trenger vi derfor nye, smarte løsninger for å få plasten vi allerede har til å vare lenger. Lett er det dessverre ikke. For hvem vil egentlig ha bærekraftige produkter?
Visste du for eksempel at menn som vil fremstå som maskuline unngår bærekraftige handlenett som pesten? Studier viser nemlig at både andre menn og ikke minst kvinner opplever grønne produkter som feminint.
Brasilianske Natura har løst dette problemet ved å selge den bærekraftige såpen rettet mot menn i sort emballasje, markedsført utelukkende som en vanlig såpe, mens de fremhever de bærekraftige egenskapene når de markedsfører såpen til kvinner.
Men dette gjelder ikke bare menn. Visste du at folk unngår å kjøpe bærekraftige produkter fordi de ikke stoler på kvaliteten til disse produktene?
Når vi først er inne på såpe, så kan du jo spørre deg selv: Vil du stole på at en såpe laget av naturlige ingredienser vasker badet ditt like rent som Jif og Ajax? Og bruker folk mer av den bærekraftige såpen enn den vanlige for å forsikre seg om at det blir rent?
Og siden vi snakker om plast: Vil du heller kjøpe såpe i store beholdere, få folk til å komme hjem til deg, låse seg inn og fylle på disse beholderne? Vil du betale mer for resirkulert plastemballasje enn for emballasje laget av jomfruelig olje?
Hva hindrer?
Spørsmålene står i kø. Vi forsøker å forstå hva som hindrer folk i å kjøpe bærekraftige alternativer. Og vi forsøker å finne ut hvordan disse barrierene kan overvinnes - sammen med Orkla, renovasjonsselskaper som BIR og andre. Kanskje har du møtt en av våre mange masterstudenter på NHH som tester dette i praksis ute i butikkene.
Plastproblemet er kun ett av flere store miljømessige og sosiale problemer som må løses, noe FNs mange bærekraftsmål viser veldig tydelig.
Vi hevder at bedrifter som skal være rustet for fremtiden, er nødt til å løse disse problemene på smarte måter, for å redusere fotavtrykket sitt og ved å utnytte ny teknologi på innovative måter for å vri problemer til forretningsmuligheter.
Dermed kan kanskje plastproblemet løses, dersom bedriftene setter fart og gjør det mulig for hver enkelt av oss å ta grønnere, smartere valg.
Kronikken stod på trykk i Bergens Tidende 2. august 2018