Er det greit at Schibsted både selger aviser og forbrukslån?
Schibsted benytter aktivt sin merkevare for å øke troverdigheten til Lendo, mener NHH-stipendiat Ole-Andreas Elvik Næss.
Er avisenes uavhengighet absolutt?
Schibsted-sjef Kristin Skogen Lunds kommentarer om Tangen-saken har satt avisenes uavhengighet på agendaen, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss.
Schibsted-sjef Kristin Skogen Lunds kommentarer om Tangen-saken har satt avisenes uavhengighet på agendaen. Selv om Skogen Lunds kommentarer omhandlet hennes personlige relasjon til Tangen, så finnes det mange andre områder der avisenes uavhengighet potensielt kan påvirkes av eiernes interesser.
Mens aviser ønsker å gi leserne riktig og nyttig informasjon, så tilhører de nemlig ofte også store konsern som ønsker å tjene penger. En slik rolleblanding er ikke unik for aviser, men det spesielle for avisene er at rolleblandingen vies så lite oppmerksomhet. En tilsvarende rolleblanding gjelder for eksempel også for butikker. Det betyr ikke at man aldri stoler på informasjon og råd fra butikken, men nettopp fordi man vet at butikken ønsker å selge, så unngår man kanskje å bli lurt av de mest pågående selgerne.
Mange norske aviser, inkludert VG, Aftenposten og BT tilhører Schibsted-konsernet, som også tjener på å selge diverse produkter. Men disse avisene er ikke flinke til å informere om Schibsteds interesser. Og siden det er gjennom avisene folk får informasjon, betyr det at mange lesere ikke vet at Schibsted har økonomiske interesser i alt fra internettsalg til forbrukslån.
SMS fekk fleire til å stemme
Før stortingsvalet i fjor sende Bergen kommune ut SMS til 200.000 personar med oppmoding om å bruke stemmeretten. Det auka valdeltakinga, konkluderer stipendiat Ole-Andreas Elvik Næss.
Dette er et spesielt passende tidspunkt for å ta denne debatten, siden det spekuleres i at Amazon kan etablere seg i Norge de neste årene. Amazon vil kunne tilby et svært bra og ettertraktet produkt, men det er også utfordringer og problemer knyttet til slike multinasjonale selskaper. Men for Schibsted-avisene er Amazon i tillegg en stor konkurrent. Schibsted har laget tjenesten Svosj som vil være en direkte konkurrent til Amazon. Dessuten satser Schibsted stort på det internasjonale rubrikkmarkedet gjennom selskapet Adevinta, og Schibsted har også en dominerende posisjon i det norske rubrikkmarkedet gjennom Finn.no.
Så når Schibsted-avisene skriver om Amazon, så skriver de ikke bare om et teknologiselskap, men også om en plagsom konkurrent. Denne potensielle rolleblandingen gjelder også overfor andre selskaper. Facebook og Google konkurrerer for eksempel med aviser om annonseinntekter og lesernes oppmerksomhet.
Hvordan mennesker tar politiske valg
Ole-Andreas Næss disputerer for doktorgraden ved NHH 11. mai 2020 med avhandlingen «Essays in Political Economy».
Avisene bør derfor gi leserne informasjon om potensielle rolleblandinger, samtidig som de viser sin uavhengighet gjennom kritisk journalistikk. Hvis Schibsted-avisene for eksempel er åpne om at de konkurrerer med Amazon, Facebook og Google og at Schibsted tjener penger på forbrukslån, samtidig som de skriver balanserte artikler om Amazon og kritiske artikler om forbrukslån, så vil dette vise uavhengighet på en troverdig måte.
Sånn sett presenterer Skogen Lunds kommentarer om Tangen-saken et positivt bilde av norsk presses uavhengighet. Skogen Lund har ikke påvirket VGs dekning, men har likevel vært åpen om egne interesser. Nå kan vi bare håpe at Schibsted-konsernet viser like stor grad av åpenhet om sine andre interesser.