Ledere glorifiserer selvdrevne ansatte
Såkalt indre motiverte arbeidstagere presterer best – når de er motivert. Hva skjer når de ikke er motivert, spør Christian Braathen i DN-kronikken.
Hjemmekontor, ok, men hvem avgjør det?
Flere universiteter er som spøkelsesbyer: Forskerne trives på hjemmekontor og samarbeider mer internasjonalt enn med de nærmeste. Arbeidsgiverne må vurdere nøye om de vil ha det slik, skriver professor Christine B. Meyer i Dagens Næringsliv.
Sigve Brekke, konsernsjef i Telenor, kunngjorde forleden at alle ansatte som ønsket det, kunne fortsette å ha hjemmekontor. Han har som mange andre toppsjefer observert at produktiviteten ikke synes å ha blitt skadelidende under koronakrisen og at den digitale transformasjonen har fått et solid og uventet puff.
Kommunikasjon over avstander er med ett blitt enklere og vi har vent oss til å invitere våre kolleger, kunder og samarbeidspartnere til trange, hjemmekoselige kontorer med furupanel og skråtak.
LES OGSÅ:
– Hvem skal bestemme?
Mens noen nyter hjemmekontortilværelsen med den friheten det gir til selv å bestemme og kunne fremstå med svart skjerm på en dårlig dag, lengter andre tilbake til sosialt samvær med kolleger og til å få fred fra kaotiske hjemmeforhold. Gitt at preferansene for hjemmekontor er høyst forskjellig, blir det et viktig å stille spørsmålet om hvem som skal få bestemme, individene selv eller arbeidsgiver.
Ikke alle jobber er like egnet for hjemmekontor, og ofte vil det ikke være enten-eller. Mens det åpenbart er vanskelig å klippe håret på folk over nettet, er det mange andre jobber der bare deler av jobben krever fysisk oppmøte. Og grensene for hva som er mulig å gjøre digitalt, er blitt kraftig utvidet under pandemien. Men en ting er å finne ut hva som er mulig, en annen ting er hva som er ønskelig.
Vanskelig å måle
Selv skal jeg ha to kurs for masterstudenter til høsten, og begge skal være digitale. Denne gangen har jeg ikke noe valg. Men bør det være opp til meg i fremtiden å bestemme og la mine preferanser eventuelt trumfe det som er best for studentene?
Fruktene av sosialt samvær og det å sitte fysisk sammen er ofte vanskelig å måle. Kolleger og jeg har imidlertid studert «agile» team - typisk selvstyrte, tverrfaglige team som har adoptert arbeidsmetodikk fra it-bransjen: De foretrekker klart fysisk samlokalisering for å få de tverrfaglige teamene til å fungere best mulig.
I universitetssektoren har tendensene lenge vært det motsatte, med det resultat at flere og flere universiteter nærmer seg spøkelsesbyer. De ansatte trives best på sine hjemmekontorer og har langt bedre samarbeid med sine internasjonale kolleger enn de som skulle vært de nærmeste.
LES OGSÅ:
Torfinn Harding vurderer koronatiltakene
Førsteamanuensis Torfinn Harding ved Institutt for samfunnsøkonomi ser tilbake på koronatiltakene og noen av konsekvensene de har hatt for norske bedrifter.
Individer er forskjellige
Individer befinner seg også i ulike situasjoner. Noen er på vei oppover og har en ettertraktet kompetanse, og det er lett for dem å velge å ha hjemmekontor når det passer dem best. Andre er i mer sårbare situasjoner og står i fare for å bli nedbemannet.
Forskning fra fusjoner tyder på at når usikkerheten er høyest, biter ansatte seg fast i bordplaten og kommer på jobb uansett om de er syke eller ikke.
Individer er også forskjellige. Noen får energi av å snakke med kolleger og stå på en scene, andre blir helt utslitt bare ved tanken. Jeg har ikke lyst til å tenke en gang på hvordan det ville være å bare ha ekstroverte kolleger på jobb.
Lar vi individene selv bestemme, blir det en selvseleksjon, og det er langt fra sikkert at det skaper de beste resultatene.
Kan hjemmekontor redde distriktene?
Mange har også et håp om at hjemmekontor vil redde distriktene. Personer som arbeider i distriktene kan jobbe i Oslo eller andre byer, men bo så landlig de bare ønsker. Men hvordan blir det å lede enkeltpersoner som sitter spredt over hele landet og kanskje sågar også i utlandet?
Og hva om situasjonen blir motsatt og folk fortsatt bor i Oslo, men får gode jobber i distriktene med hjemmekontor?
Les også:
Pandemien kan koste norske studenter fire milliarder kroner
Stengte universiteter og høyskoler påfører studenter og unge ansatte store tap, særlig i form av inntektssvikt, skriver professor Katrine Vellesen Løken i Dagens Næringsliv.
– Vil piffen avta?
Det er også vanskelig å vite om individer vil fortsette å være like produktive som nå under pandemien. Det har vært en dugnadsånd, og mange har vært villige til å strekke seg ekstra langt for å få gjort arbeidet og også tre støttende til for andre. Men hva når en mer normal situasjon slår inn?
Vil tilknytningen til arbeidslivet bli svakere og ropene om tilrettelegging hjemme øke? Og vil piffen som var der under pandemien, avta?
Dette vet vi foreløpig veldig lite om, og vi trenger mer tid for å vite om de positive effektene vil vedvare eller om det var et blaff.
Resultatet av koronakrisen kan være at vi i lutter begeistring av produktivitetsutviklingen og med press fra arbeidstakerne kan komme til å strekke oss for langt. Det kan bli hjemmekontor for en type arbeid der det egentlig ikke egner seg, ansatte som ville hatt aller best av å troppe opp på jobb, velger å bli hjemme, og sosialt samvær og sosial dynamikk faller gjennom i vurdering av den enkeltes innsats.
Koronasituasjonen har snudd opp ned på attraktiviteten av å jobbe hjemmefra, men det kan være lurt av arbeidsgiverne å bruke lungene til å trekke pusten før tillater ansatte å låse seg inne på loftet.
Kronikken ble først pubilisert i Dagnes Næringsliv 28. juni 2020.