Brusini mottok Valeria Solesin-prisen
PhD-kandidat Irene Marta Brusini har mottatt Valeria Solesin-prisen, oppkalt etter den unge italienske forskeren som ble drept i terrorangrepet i Paris ved Bataclan i 2015.
– Å motta Solesin-prisen betyr mye for meg, ikke bare på grunn av den akademiske anerkjennelsen, men også for sjansen og inspirasjonen til å fortsette Valerias arv gjennom forskning på kjønnslikestilling, sier Irene Marta Brusini.
Fra Bocconi og LSE
Valeria Solesin fra Venezia var i ferd med å avslutte sin PhD-grad ved Sorbonne i Paris i 2015. På en konsert i Bataclan-teatret 13. november 2015 ble hun drept, bare 28 år gammel. For å hedre hennes minne, blir Solesin-prisen gitt til ekstraordinære vitenskapelige artikler og masteroppgaver som har følgende tema:
«Kvinnelig talent som en avgjørende faktor for å utvikle økonomien, etikken og meritokratiet i Italia».
– Denne prisen har spesiell betydning i den italienske konteksten, fordi kjønnsforskjellen fortsatt er ganske tydelig. Kun 55 prosent av kvinner er sysselsatt nasjonalt, ifølge Eurostat fra 2022.
Irene Marta Brusini har mastergraden fra London School of Economics and Political Science og Bocconi University (dobbelgrad). Nå er hun doktorgradsstipendiat ved Institutt for samfunnsøkonomi og forsker ved FAIR, spesialisert innen arbeidsmarkedsøkonomi, skatt og offentlig økonomi.
Politisk representasjon
I sin avhandling «Rethinking Political Representation: A new measurement of gender equality in political representation in the European Union», undersøker Brusini politisk representasjon i EU-systemet.
– I din avhandling spør du om EU-parlamentarikerne som deler kjønnsidentitet med velgerne sine, representerer dem bedre. Kan du utdype dette?
– Både teoretiske argumenter og empirisk bevis peker i ulike retninger i dette spørsmålet. Det er klart at felles erfaringer basert på felles identitet kan øke samsvar mellom interesser hos politikere og velgere.
Men, sier Brusini, da tror en at det å forbedre likestillingen i representasjon, som å velge flere kvinner, vil løse problemet med omfordelingsulikheter.
– Det handler ikke bare om å ha representanter som ligner velgerne sine; de må også være lydhøre for velgernes interesser og påvirke dagsordenen på en måte som gjenspeiler velgernes preferanser.
"Finnes ikke et bedre sted enn FAIR"
– Nå er du PhD-kandidat ved NHH og forsker ved FAIR. Hva motiverte deg til å komme til NHH?
– Jeg valgte å ta doktorgraden min ved NHH fordi jeg ønsket å bli en del av fagmiljøet og lære av NHHs forskere, som gjør banebrytende studier på mitt eget fagområde. Ved Institutt for samfunnsøkonomi og på forskningssenteret FAIR kan jeg samarbeide med eksperter på samme felt. Jeg kan ikke tenke meg et bedre sted enn FAIR for en PhD-student som ønsker å forske om årsakene til og konsekvensene av ulikhet.
Dessuten, legger hun til, muligheten til å arbeide med norske administrative data har stor betydning for hennes forskning.
– NHH har et støttende og imøtekommende akademisk fagmiljø der folk virkelig er engasjert i betydningsfull forskning, avslutter Brusini.