Skal vurdere konsekvensene av smitteverntiltakene
NHH-professor Katrine V. Løken er utnevnt til medlem i en ny ekspertgruppe som skal vurdere de samfunnsmessige konsekvensene av smitteverntiltakene.
Friskere etter fengsel
Den mentale helsen hos innsatte og partnerne deres er mye bedre etter løslatelse fra fengselet enn den var før fengselsoppholdet, skriver NHH-professor Katrine V. Løken i DN.
Hva skjer med den mentale helsen hos innsatte og partnere i årene etter løslatelse?
Det spørsmålet ser jeg og forskerkollegaene Laura Khoury og Manudeep Bhuller nærmere på i en ny forskningsartikkel. Vi finner at den mentale helsen til innsatte er mye bedre etter at de slipper ut, enn før de fikk fengselsdommen. Også partnere, for de innsatte som har en partner, har bedre mental helse i årene etter løslatelse.
For den innsatte er det sannsynlig at bedre oppfølging i fengselet er grunnen til bedre mental helse. Men for partneren er bedringen i mental helse drevet av de parene som separeres når den ene i forholdet får fengselsstraff.
Det er utfordrende å måle mental helse, og derfor er det gjort få store populasjonsstudier på fengsel og mental helse. I Norge har vi unike data på alle besøk hos fastlegen og spesialisthelsetjenesten. For hvert besøk registreres hovedårsaken til besøket. I arbeidet vårt klassifiserer vi ulike mentale helseutfordringer i en samlet kategori. Men vi ser også på diagnoser relatert til rusmidler, alvorlige psykiske lidelser, mindre alvorlige psykiske lidelser og søvnutfordringer hver for seg.
Vi finner at alle diagnosetypene går ned etter løslatelse.
Det er vanskelig å skille effekten av fengsel fra andre risikofaktorer for individene og partneren. Innsatte og partnere kommer for eksempel oftere fra mindre stabile hjemmeforhold, og de kan være bosatt i nabolag med mer kriminalitet enn gjennomsnittet i befolkningen. Metoden vi bruker for å separere effekten av fengsel fra andre risikofaktorer er å sammenligne samme siktelser for individer hvor noen begår kriminalitet tidlig i perioden og noen senere i perioden.
To NHH-forskere mottatt forskningspriser
Professor Katrine V. Løken har mottatt Ingvar Wedervangs pris til en yngre forsker. NHH ga æresprisen for fremragende forskning til professor Paul N. Gooderham.
Det er vanskelig å skille effekten av fengsel fra andre risikofaktorer for individene og partneren. Innsatte og partnere kommer for eksempel oftere fra mindre stabile hjemmeforhold, og de kan være bosatt i nabolag med mer kriminalitet enn gjennomsnittet i befolkningen. Metoden vi bruker for å separere effekten av fengsel fra andre risikofaktorer er å sammenligne samme siktelser for individer hvor noen begår kriminalitet tidlig i perioden og noen senere i perioden.
Da lager vi en kontrollgruppe som er veldig lik de som får fengselsstraff, men som ikke er i fengsel i måleperioden vår tre år før og fem år etter fengselsdommen. Mot slutten av perioden, fem år etter fengselsdommen, har 18 prosent av de som var i fengsel i starten av perioden en mental helse-diagnose, mens i kontrollgruppen som ikke har vært i fengsel har 26 prosent en mental helse-diagnose.
I USA er de største psykiatriske institusjonene – det vil si institusjonene med den største andelen som har en psykisk lidelse – fengsler. Mer enn halvparten av alle innsatte i USA har en mental helse-utfordring. I Norge er også andelen med psykiatriske lidelser i fengsel skremmende høy.
Tapt trivsel og livskvalitet kostet oss mer enn de rene økonomiske tapene fra nedstengningen
Det kostet samfunnet minst 13 milliarder kroner i måneden at smitteverntiltakene hindret livsutfoldelsen. Da har vi verdsatt tapet til beskjedne 75 kroner per dag for hver av de berørte.
I en undersøkelse av alle innsatte i 2005 fant man at 76 prosent av innsatte i norske fengsler hadde enten et rusproblem eller en mental helse-utfordring. I USA er det typisk ikke rom i budsjettet for å behandle mental helse i fengsler. Men i Norge er det oppfølgingsprogrammer for mental helse, både relatert til rus og andre lidelser.
Dette kan forklare hvorfor fengsler i Norge har en positiv effekt på mental helse i årene etter løslatelse.
For partnere er derimot effekten drevet av de parene som splitter lag når den ene kommer i fengsel. Så det ser ikke ut til at grunnen til at partneren får bedre mental helse er at den innsatte blir bedre. Derimot kan resultatene tolkes som at det kan være positivt for partneren å få en grunn til å separeres fra en som bidrar negativt til omgivelsene før fengselsdommen.
Hva kan vi lære av denne studien?
For det første bør andre land se til Norge for hvordan man behandler mental helse i fengsel. Det er mye som tyder på at vi gjør mye riktig med rehabilitering i norske fengsler. Samtidig er dette gjennomsnittseffekter, så det vil alltid være rom for å hjelpe enda flere, også i Norge.
Funnene våre peker på at man bør se på alternativer for å bedre programmer for mental helse utenfor fengsel. Mer forskning på hva og hvorfor behandling for mental helse sviktet før man endte med fengselsdom kan kanskje bidra til å redusere kriminaliteten som førte til fengselsdommen i utgangspunktet.
Kronikken var først publisert i DN 11. august 2022.