Norske bedrifter betaler ikke «halv» skatt, men full skatt – 22 prosent
For beregning av effektiv skatt har vi sett på betalt skatt for hvert år, i forhold til resultat før skatt. NRK hadde gjort beregningen på resultat etter skatt, men da tas jo skatten med både i teller og nevner, og prosenten blir feilaktig lav, skriver NHH-forskerne Finn Kinserdal og Aksel Mjøs i DN. Foto: wikimedia (Helge Høidfødt)
Norske bedrifter betaler ikke «halv» skatt, men full skatt – 22 prosent
«Skal betale 22 prosent i skatt – slapp unna med halvparten», meldte NRK i juni. Vår ferske analyse viser at effektiv skattesats for norske selskaper er omtrent det den skal være: 22 prosent.
NRK «avslørte» 6. juni i år at mange norske bedrifter ikke betaler 22 prosent skatt – som er den nominelle skatten for selskaper på skattbar inntekt – av sine regnskapsmessige resultater, men i gjennomsnitt 11 prosent (effektiv) skatt. En av oss, Finn Kinserdal, kritiserte metoden og utregningene i innlegg i DN 7. og 10. juni.
Andre har i innlegg oppfordret «noen» til å foreta nye, riktigere beregninger av effektiv skatt. Så det har vi gjort.
Jeg er tilhenger av at alle bidrar til fellesskapet og at man betaler riktig skatt. Men jeg er også tilhenger av edruelig og skikkelig journalistikk, og især fra vår alles NRK, skriver Finn Kinserdal i DN.
Analysen viser en effektiv skatt i gjennomsnitt på 22,7 prosent og mediantall på 20,3 prosent for selskaper/konsern med overskudd i perioden 2017-2022; altså tett på den nominelle skattesatsen i Norge på 22 prosent.
Vi fikk oversendt data fra Skatteetaten (de samme som NRK fikk) som viser faktisk betalt skatt for hvert aksjeselskap i Norge. Disse dataene kombinerte vi med data fra en unik database som NHH/SNF sitter på, som har samlet detaljerte regnskaps- og foretaksdata for alle norske aksjeselskaper.
Dermed kunne vi velge bort bransjer som ikke er relevante, siden de står overfor helt andre skatteregler. Vi kunne også se på eiendomsbransjen separat: fordi mange av de største selskapene har regnskapsregler (IFRS) som gjør at de inkluderer urealisert verdiøkning på sine eiendommer i overskuddet i regnskapet. Men urealisert verdiøkning på eiendom er selvsagt ikke skattepliktig inntekt (slik de heller ikke er for privatpersoner, om boligen har økt i verdi).
Slik har vi kommet frem til tallene
Data:
Data er oversendt fra Skatteetaten (de samme som NRK fikk), som viser hva norske selskaper har betalt i skatt er kombinert med SNF/NHHs database med regnskaps- og foretaksinformasjon for norske selskaper.
Kun aksjeselskaper er tatt med, AS og ASA (NRK inkluderte også borettslag, sparebanker og stiftelser).
Kun de selskaper og konsern (morselskap og alle datterselskaper i Norge) som samlet sett gikk med regnskapsmessig overskudd i perioden 2017 til 2022 er tatt med (NRK har inkludert resultater også utenfor Norge).
Selskaper med manglende tall eller null i inntekter i ett eller flere år er ikke tatt med (NRK tok med selskaper selv om de ikke har tall for alle årene).
Olje- og gasselskaper og vannkraftprodusenter er tatt ut av oversikten, fordi grunnrenteskatt gir feilkilder i analyse av selskapsskatten.
Eiendomsselskaper som benytter de internasjonale regnskapsstandardene (IFRS) har eiendommene sine vurdert til virkelig verdi (takst) i regnskapet. Dermed resultatføres urealisert verdistigning og tap, som ikke er skattepliktige resultater. (NRK inkluderte disse selskapene).
Slik er analysene gjort:
Effektiv skatt er beregnet som betalt skatt for året i prosent av positivt resultat før skatt som utgangspunkt (NRK brukte resultat etter skatt). I overskudds-konsern er både underskudds- og overskuddsselskaper er tatt med, siden skatten utjevnes.
For å unngå dobbeltregning er resultat før skatt tillagt utbytte fra datterselskap (siden mottatt (ferdig beskattet i datterselskapet) utbytte ikke er skattepliktig inntekt i morselskapet.
Vi har i tillegg beregnet effekten av at visse andre urealiserte og ikke skattepliktige gevinster (valutakursendringer, urealisert verdistigning på verdipapirer etc.)
Noen tall:
Antall selskaper analysert i alt: 455 522.
Selskaper som er tatt ut fordi de eller konsernet de tilhører, ikke hadde netto overskudd i perioden: 30 212.
Antall eiendomsselskaper i alt: 38 718. Antall eiendomsselskaper som benytter IFRS: 23.
Vi ønsket – i likhet med NRK – å se på skatt over tid, da et enkeltår kan bli for tilfeldig. I tillegg er skattereglene fornuftig nok slik at et underskudd det ene året kan motregnes mot et tilsvarende overskudd årene etterpå; slik at betalt skatt kan bli null selv i overskuddsår. Vi har i likhet med NRK også kun inkludert selskaper som samlet sett gikk med overskudd i perioden; det er jo effektiv skatt på overskudd vi ønsker å måle.
Vi har også tatt med selskaper som er i konsern, der konsernet i Norge samlet sett gikk med overskudd i perioden. Skattereglene gjør at et overskudd i et selskap i konsernet kan motregnes mot et underskudd i et annet selskap i konsernet. Dermed kan man organisere seg fritt mellom å ha all virksomhet i ett selskap, eller ha ulike virksomheter i ulike selskaper i konsernet, og likevel betale samme skatt.
For beregning av effektiv skatt har vi sett på betalt skatt for hvert år, i forhold til resultat før skatt. NRK hadde gjort beregningen på resultat etter skatt, men da tas jo skatten med både i teller og nevner, og prosenten blir feilaktig lav. Vi har også prøvd å beregne effekt av mottatt utbytte fra datterselskaper i resultatet, siden dette utbyttet alt er beskattet i datterselskapet, og skattemessig (selvsagt) heller ikke regnes som inntekt.
Effektiv skatteprosent endres lite, og vi tror det skyldes mye av overføringene i konsern går som konsernbidrag, som ikke resultatføres.
Og hva finner vi?
Gjennomsnittlig betalt skatt som andel av regnskapsmessig resultat før skatt er 22,7 prosent for hele perioden 2017–2022. Dette inkluderer 205.000 aksjeselskaper. Tallet endres lite om vi legger til resultat fra datterselskaper eller tar ut (de få) eiendomsselskapene.
Hvordan kan effektiv skattesats i gjennomsnitt ligge over den nominelle skattesatsen på 22 prosent? Så langt vi kan se, skyldes dette store, regnskapsmessige nedskrivninger som man ikke får skattemessig fradrag for. Nedskrivningene er skjevdelt, slik at medianen (det «midterste» selskapet) er et vel så godt uttrykk for effektiv skatt, og den er på 20,3 prosent.
Gjennomsnittlig effektiv skattesats er nokså jevn for hvert enkelt år, selv i koronatiden, fordi noen tjente gode penger i disse årene, mens andre tapte mye penger.
Av i alt 205.127 selskaper, betalte i alt 15.982 selskaper ingen skatt, selv om de samlet gikk med regnskapsmessig overskudd i perioden. Dette kan skyldes flere ting: inntekter og (urealiserte) gevinster som ikke er skattepliktige, og som ikke vi har data på til å identifisere. Videre kan selskapene ha hatt underskudd fra årene før 2017 som kan motregnes inn i vår analyseperiode. Men det kan også skyldes gunstige skatteregler for visse næringer, investeringer eller lignende.
Eiendomsbransjen har ikke vesentlig lavere effektiv skattesats enn andre næringer; 21 prosent. Ser vi derimot på de selskapene som benytter IFRS, og dermed ofte resultatfører urealisert verdistigning, er målt «effektiv skatt» kun fem prosent. Dette skyldes i stor grad betydelige urealisert verdistigning (inngår i regnskapsmessig resultat) på eiendom i perioden, men som ikke er skattepliktig gevinst. Men også realiserte gevinster ved salg som er skattefrie, fordi man har organisert hver eiendom i et eget selskap, hvor aksjene kan selges skattefritt (fritaksmetoden). Har man også selve hjemmelen i et eget selskap – som de fleste som driver med eiendom har – slipper man tinglysningsgebyret også.
I det siste har vi også sett mange tilfeller av eiendomskonsern som benytter seg av den såkalte borettslagsmodellen – som gjør at man kan omdanne leilighetsbygg til borettslag, og dermed unngå skatt på gevinsten. Oppskriften er godt kjent og tilgjengelig for alle.
Det kan kanskje være verd å se om sektoren næringseiendom har for gunstige skatte- og avgiftstilpasningsregler.
Oppsummert tilsier resultatene at norske aksjeselskaper stort sett betaler skatt i samsvar med skattesatsen på 22 prosent, selv om spesielle situasjoner eller perioder kan gi høyere eller lavere skatteprosent.
Interessen for arbeidet til Naturrisikoutvalget har økt i takt med medieoppmerksomheten rundt naturtap i Norge. Nå viser utvalget hvordan bedrifter og offentlig sektor kan jobbe mer systematisk med naturrisiko.
Det er ingenting som tyder på samlet, vesentlige avvik fra den skatten Stortinget har fastsatt at skal betales.
