Satsing på varm skolemat til alle elever i Sverige ga fire ganger gevinst i forhold til kostnaden av investeringen (skolekjøkken, råvarer og administrasjon). Studien måler effekten på høyde, antall år med skolegang og inntekt i arbeidslivet når elevene er blitt voksne. I tillegg til disse målene kan det være enda flere gevinster på for eksempel helse og livskvalitet studien ikke fanger opp.

To NHH-forskere mottatt forskningspriser

Professor Katrine V. Løken har mottatt Ingvar Wedervangs pris til en yngre forsker. NHH ga æresprisen for fremragende forskning til professor Paul N. Gooderham.

Det er mange forslag til reformer i skolen for å bedre læring. En som har fått mye oppmerksomhet og ressurser de siste årene er satsing på læreryrket. Erna Solberg lanserte for eksempel det store lærerløftet i 2014. Mens det er stor enighet både i forskning og praksis om at kvaliteten på lærere er viktig for elevens læring, vet vi fortsatt lite om hvordan vi øker kvaliteten på lærerstaben.

Nylig kom det en ny studie fra Borgen, Kirkebøen, Kotsadam og Raaum som viste ingen effekt på læring av å gi ungdomsskoler i Norge mer ressurser øremerket til ekstra lærere. Det ser dermed ut til å være vanskelig med enkle løsninger.

Satsing på lærerkvalitet vil kreve innsats i alle ledd, fra å gjøre læreryrket attraktivt for nye rekrutter, til å øke status gjennom for eksempel høyere lønn, videreutdanningsmuligheter og gode arbeidsforhold og dermed unngå stort frafall fra dagens lærerstab. Felles for alt dette er at det er dyrt, tar lang tid å endre og politisk vanskelig å få gjennomslag for hele pakken av tiltak som trengs.

Et alternativ som ikke er blitt prioritert i Norge er å innføre varm skolemat for alle elever. I motsetning til den komplekse investering i lærerkvalitet er det enkel teknologi som kreves for å investere i skolemat til alle. Men det koster en del å sette i gang, spesielt den første investeringen i infrastruktur på skolene for å ta imot og servere maten er utfordrende.

Tapt trivsel og livskvalitet kostet oss mer enn de rene økonomiske tapene fra nedstengningen

Det kostet samfunnet minst 13 milliarder kroner i måneden at smitteverntiltakene hindret livsutfoldelsen. Da har vi verdsatt tapet til beskjedne 75 kroner per dag for hver av de berørte.

Samtidig har flere argumentert for at skolemat kan forbedre helse og læring, samt redusere ulikhet fordi det ofte er de som har vanskeligst for konsentrasjon og læring som har mest utbytte av skolemat. Det har manglet store studier med eksperimentell variasjon til å underbygge påstandene, og de som mener at varm skolemat er altfor dyrt i forhold til det man får igjen av helse- og læringseffekter vunnet frem.

Historisk har lunsjmatvaner i Sverige og Norge hatt ulik utvikling. Mens varm lunsj er standarden i Sverige, både i skolen og arbeidslivet, er vi fortsatt på matpakkekjøret i Norge, spesielt i skolealder. Et viktig skille skjedde på 50-tallet da svenske politikere bestemte seg for å rulle ut tilgang på varm lunsj til alle skoleelever i Sverige. Lundberg, Rooth og Alex-Petersen publiserte nylig en evaluering av denne reformen i et av de mest anerkjente tidsskriftene i økonomi. Skolematen ble innført gradvis i kommuner i Sverige utover 50- og 60-tallet. Siden utbyggingen av tilbudet foregikk over en lang tidsperiode, kan de sammenligne barn i forskjellig alder i samme kommune i årene før og etter at skolemat ble innført, og med tilsvarende alderskull i kommuner der skolemat ble innført senere. De finner store effekter på både høyde, utdannelse og inntekt og effekten er større for barn som fikk tilgang på skolemat i hele skoleløpet i forhold til de som bare fikk det mot slutten av skoletiden.

Forfatterne av studien finner også at varm skolemat reduserte ulikhet da effektene var spesielt store for barn fra familier som hadde mindre ressurser hjemme. Dette er særlig relevant for land som Norge som har et politisk mål om å redusere ulikhet i skolen.

Skal vurdere konsekvensene av smitteverntiltakene

NHH-professor Katrine V. Løken er utnevnt til medlem i en ny ekspertgruppe som skal vurdere de samfunnsmessige konsekvensene av smitteverntiltakene.

Er resultatene overførbare til Norge i dag? Vanskelig å si. Det kan være at det hadde vært viktigere å innføre skolemat på 50 og 60-tallet på grunn av at det var mer fattigdom og dermed dårligere alternativt kosthold fra hjemmene. Men i dag er det også mer usunne alternativer lett tilgjengelig for elever, og kanskje også mer variasjon mellom de med mer og mindre ressurser hjemmefra. En ekstra fordel med å innføre skolemat i dagens samfunn kan være å integrere sunn, bærekraftig skolemat med søkelys på lite matsvinn. Skolematen kan da både bli en arena for bedre helse og læring, men også en læringsarena for å lære om bærekraft for fremtidens løsninger.

Skolemat bør ikke gå på bekostning av den store satsingen på kvalitet og status i læreryrket. Men hvis det virkelig gir fire ganger gevinst i forhold til kostnad å investere i varm skolemat tenker jeg vi har råd til begge deler og kan prioritere ned noe annet. Det er på tide at politikerne i Norge innfører sunn skolemat til alle elever.

Kronikken var først publisert i DN 16. juni 2022. 

• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post