Alle som har pusset opp et hus eller en leilighet, vet at man ikke alltid kan gi etter og akseptere reforhandlinger for alt og ingenting. Da går prisen fort i været.
Førsteamanuensis Malin Arve
Offentlige anskaffelser, både i og utenfor søppelbransjen, er kompliserte, og krever en bred tverrfaglig kompetanse.
Året begynte med søppelkaos i Oslo da Veireno ikke klarte å levere i sin nye rolle som søppelkonge i hovedstaden. Etter RenoNordens konkurs denne uken risikerer søppelkrisen å spre seg til store deler av landet.
150 kommuner og én av tre norske husstander er rammet av Reno Nordens konkurs. Det jobbes selvfølgelig på spreng for å finne løsninger på noe som fort kan bli et illeluktende problem.
Men hvordan kunne dette skje?
Man trenger ikke å jobbe ved Norges Handelshøyskole for å se at RenoNorden har begått noen strategiske feil som har fått store konsekvenser. Men kanskje man må gå på NHH for å ha den kompetanse som trengs for å unngå slike illeluktende problemer i fremtiden? Og mange av de uteksaminerte fra NHH kan sikkert fortelle RenoNorden hva vinnerens forbannelse er.
Alle som har pusset opp et hus eller en leilighet, vet at man ikke alltid kan gi etter og akseptere reforhandlinger for alt og ingenting. Da går prisen fort i været.
Førsteamanuensis Malin Arve
Selvfølgelig er ikke alt RenoNordens feil. Verden er sjelden svart og hvit. RenoNorden har lenge slitt økonomisk og hadde begynt med et arbeid der målet var å avbryte ni ulønnsomme kontrakter. Dette høres ut som et skritt i riktig retning.
Men problemet er at det er vanskeligere å reforhandle en inngått kontrakt enn å komme med levedyktige betingelser fra start. Alle som har pusset opp et hus eller en leilighet, vet at man ikke alltid kan gi etter og akseptere reforhandlinger for alt og ingenting. Da går prisen fort i været. Og argumentasjon som «uten en prisendring så kan jeg ikke gjennomføre arbeidet» brukes også når konkurs er langt fra det mest sannsynlige utfallet. Aksepterer du endringer i hytt og vær går prisen opp, og det blir fryktelig dyrt.
Offentlige anskaffelser, både i og utenfor søppelbransjen, er mer komplisert enn de fleste tror, og krever en bred tverrfaglig kompetanse. Her ligger det et tungt juridisk regelverk som man må ha kontroll på, men også mange strategiske, økonomiske og logistiske hensyn.
Det offentlige i Norge har lenge lagt vekt på kompetanseheving innenfor dette området.
Det vil gi kommunene, sykehusene og hele den offentlige sektoren et bedre utgangspunkt for å ta de rette valgene i hvordan våre skatte- og oljepenger skal komme best mulig til nytte. Men det gir også selskaper som RenoNorden bedre mulighet til å komme med tilbud som er både konkurransedyktige og lønnsomme for bedriften.
Selv om kommunene mistenkte at tilbudet fra RenoNorden var for godt for å være sant, skal det mye til for at kommunen har lov til å se bort fra det, endre det eller velge en annen leverandør.
Siden 2015 har Norges Handelshøyskole vært med på et unikt samarbeid innen Universitets- og høyskolesektoren som har akkurat det målet jeg beskriver her: Kompetanseheving innen offentlige anskaffelser.
Førsteamanuensis Malin Arve
Regelverket rundt offentlige anskaffelser er til for at våre penger blir brukt på best mulig måte, at alle blir behandlet likt og rettferdig. Skal vi for eksempel be alle tilbyderne om å endre på ting det offentlige tror er feil? Eller velge den leverandøren som vi synes ser best ut, hva nå det betyr, uavhengig av prisen og tjenesten de tilbyr?
Siden 2015 har Norges Handelshøyskole vært med på et unikt samarbeid innen Universitets- og høyskolesektoren som har akkurat det målet jeg beskriver her: Kompetanseheving innen offentlige anskaffelser. Sammen med jus-miljøet på Universitetet i Bergen, logistikkmiljøet på Høgskolen i Molde og industriell økonomi og ingeniørene på NTNU er vi en del av Anskaffelsesakademiet. Allerede nå tilbyr vi studier innen offentlige anskaffelser.
Der blir også fenomenet vinnerens forbannelse forklart: Når du har betalt mer for en gjenstand enn det den i realiteten er verdt, altså en typisk auksjonsopplevelse.
Kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv 22. september.