NHH skal forske på koronaens konsekvenser på arbeidsliv
Norges Handelshøyskole får fire millioner fra Forskningsrådet til å forske på hvordan COVID-19 påvirker bedrifters kunnskapskompetanse og deres nye digitale hverdag.
Pandemien viser at ledere må være kritiske til analyser
Digitalisering fører til mer data og mer avanserte verktøy for analyse. Men ledere må ha evne til å kritisk vurdere analysenes troverdighet om de skal skape tillit til deres beslutninger, skriver Andreas Ulfsten i forskning.no.
Det begynner å bli en klisjé, men digitalisering har gitt uante muligheter innen dataanalyse. Den teknologiske utviklingen driver frem en enorm økning i tilgang på data og nye metoder for statistisk analyse.
Håpet er at dette vil hjelpe ledere å ta bedre beslutninger. Når dataene blir flere og analysene bedre øker samtidig forventningen til at beslutninger bør være basert på data.
En leder skal argumentere svært godt for å fatte en beslutning i strid med analysens anbefalinger. Data virker mer troverdig enn subjektive ledere. Lederes autoritet i beslutningssituasjoner er derfor under angrep.
Kravet om data-drevne beslutninger blir sterkere, og «magefølelse» blir i økende grad sett på som et problem. Hvordan bør ledere imøtekomme denne trusselen mot deres relevans som beslutningstakere?
Norge og Sverige
Et nylig eksempel kan gi oss noen ledetråder. Den seneste tiden har vi vært vitne til en case-studie i ledelse; håndteringen av koronaviruset i Norge og Sverige. Her hjemme har ekspertene anbefalt strenge tiltak for å «slå ned» smittespredningen. I Sverige har strategien vært å la store deler av samfunnet forbli åpent.
Selv om anbefalingene avviker, har begge lands eksperter argumentert for sitt ståsted på grunnlag av omfattende statistiske analyser. Lederne i de respektive landene har valgt å følge ekspertrådene.
I alle fall når det kommer til den overordnede strategien for smittebekjempelse. Det er for tidlig å konkludere, men det er fristende å hevde at norske ledere har valgt rett strategi mens deres svenske kolleger har valgt feil.
Dette mener norske samfunnsøkonomer om håndteringen av koronakrisen
Majoriteten av samfunnsøkonomer i Norge støtter myndighetenes smitteverntiltak, selv om det får dramatisk følger for norsk økonomi. De er uenige om hvorvidt tiltakene skal finansieres fra oljefondet, viser ny studie.
Dette til tross for at begge har handlet i tråd med ekspertenes analyser. I Sverige går opposisjonen så langt som å kalle landet «lederløst» når håndteringen av krisen nå evalueres.
Analyser er ikke ufeilbarlige
Vi kan observere to ting fra dette «caset».
For det første, at analyser ikke er ufeilbarlige, selv når de er utført av høykompetente mennesker eller maskiner.
For det andre, at ledere forventes å kritisk vurdere analysen og dens antagelser. Man skal være forsiktig med å trekke generelle konklusjoner basert på disse observasjonene.
Koronapandemien er og blir et unntak fra normalsituasjonen. Likevel gir de innblikk i forventingene til ledere i en digital tidsalder. De er noe annet enn analytikere og forventes å bidra med noe utover analysen. Å ukritisk stole på data er ansvarsløst.
Lederes legitimitet avhenger derfor av at de stiller seg kritisk til analysens troverdighet. Ved å stille kritiske spørsmål kan ledere avdekke svakheter i analysen og dermed ta en kvalifisert beslutning. Enten den er i tråd med eller i strid med anbefalingene.
Unngår de dette vil det være enkelt å kritisere deres beslutninger. Spesielt i tilfeller der analysen viser seg å være feil.
Torfinn Harding vurderer koronatiltakene
Førsteamanuensis Torfinn Harding ved Institutt for samfunnsøkonomi ser tilbake på koronatiltakene og noen av konsekvensene de har hatt for norske bedrifter.
Kronikken var først publisert på forskning.no, 5. august 2020.