Det er veldig hyggelig at de blir gjort stas på! Det kan hjelpe når deriveringene ikke fungerer, og verden virker mørk og trist!
Professor Hans Jarle Kind
Den ferske doktorgradsstudenten Charlotte B. Evensen (27) roses opp i skyene av forskere ved NHH. Takket være tydelig professorovertalelse søkte hun jobb som stipendiat, og fikk den.
– Jeg la først merke til Charlotte på et masterkurs i næringsøkononomi, hvor hun viste både god teknisk og intuitiv innsikt. Og under skrivingen av masteroppgaven imponerte hun, blant annet med en teoretisk nyvinning. Prisen hun mottok for den var velfortjent, sier professor og hovedveileder Hans Jarle Kind ved Institutt for samfunnsøkonomi og Centre for Business Economics ved NHH.
På et felleskontor på Institutt for samfunnsøkonomi sitter en gjeng stipendiater. Dette er Charlotte Bjørnhaug Evensens nærmeste kolleger. De begynte på sitt fireårige stipendiatløp i høst.
– Vi har det kjempefint. Vi er veldig gode venner, også utenfor kontoret. Det er et fantastisk miljø.
– Hva er det beste med å være stipendiat?
– Det aller beste er at du har veldig mange dyktige mennesker rundt deg hele tiden. Jeg lærer enormt mye og har mulighet til å jobbe med akkurat det jeg synes er spennende. Og det er fleksibelt. Du kan jobbe veldig lenge én dag, og blir det plutselig sol en annen dag, kan du ta en tur på fjellet.
Slik oppsummerer Evensen livet som stipendiat ved NHH. 27- åringen tenkte ikke en gang på muligheten for å gå videre med forskning før hun kom til NHH.
Det er veldig hyggelig at de blir gjort stas på! Det kan hjelpe når deriveringene ikke fungerer, og verden virker mørk og trist!
Professor Hans Jarle Kind
– Jeg hadde ikke ofret det en tanke før jeg begynte på masteroppgaven, men jeg likte veldig godt prosessen med å skrive oppgaven. Det var Hans Jarle Kind som gjorde at jeg ble nysgjerrig på det. Han mente at en doktorgrad burde passe for meg. Og det var noe han gjentok med jevne mellomrom, ler hun.
Evensen og medforfatter på masteroppgaven vant i fjor prisen for årets beste masteroppgave i samfunnsøkonomi. Evensen hadde ikke valgt enkleste vei på master. Hun tok profilen Økonomisk analyse, «velegnet for stillinger som krever en særskilt høy analytisk kompetanse», som NHH skriver på sine nettsider.
– Jeg hadde fordypning i finans på bachelor, så det sto mellom finans og samfunnsøkonomi. Så da tok jeg fag i begge leire, og er nå knyttet til CBE-senteret ved NHH. Mitt forskningsfelt er næringsøkonomi, som dreier seg om konkurranseøkonomi, markedsregulering og bedriftenes strategivalg.
Dette er områder der du kan jobbe både teoretisk og empirisk. For Evensens del er det viktig.
– Jeg synes det er gøy både å lage modeller, jobbe matematisk og så er det godt med de avbrekkene der en kan samle inn data, teste om modellene fungerer og knote med datamaterialet. Se hva som faktisk skjer i verden.
Som masterstudent var Evensen med å arrangere UKEN, og hun spilte volleyball med andre NHH-studenter.
– Var det hyggelig å studere på NHH?
– Det var kjempehyggelig. På den profilen jeg tok var det ikke så mange studenter, slik at vi ble svært godt kjent. Fagene har vel rykte på seg for å være tekniske og matematiske. Jeg synes det er dette som er gøy å jobbe med.
– Dere skrev om insentiver for el-bil. Fant dere tydelige svar?
– Vi var interessert i å finne ut om insentivene fører til at de som kjøper el-bil, kjøper den som sin andre eller tredje bil i stedet for å bytte ut fossilbilen sin. Og hvilke implikasjoner det har for effektiviteten til disse incentivene. Fordi insentivene koster ganske mye.
Kort oppsummert fant de ut at bompenger og kø-prising fungerer bra, fordi det har såpass store konsekvenser for de som har bensin eller dieselbil. Det var en omfattende oppgave, fordi de ønsket å gjøre både en teoretisk og en empirisk analyse.
Evensen har bakgrunn som sprangrytter. Målet var å bli profesjonell. Men hun hadde en plan B, noe som førte henne til Australia for å studere sport management.
– Hvis jeg ikke kunne bli profesjonell sprangrytter, ville jeg være med å arrangere OL. Jeg var interessert i idrettsadministrasjon, og liker veldig godt store idrettsarrangementer. Jeg gleder meg alltid til OL, Tour de France og fotball-VM.
– Er du interessert i fotball?
Jeg er interessert i idrettsadministrasjon, og liker veldig godt store idrettsarrangementer. Jeg gleder meg alltid til OL, Tour de France og fotball-VM.
Charlotte Bjørnhaug Evensen
– Nei, men jeg synes de store arrangementene er spennende. Det er fascinerende med folk som har jobbet så hardt for bli dyktige i noe. Det er stor glede, men også mange skuffelser, og det er underholdende å se på.
Da hamarjenta skulle slutte som aktiv sprangrytter og bli heltidsstudent, gjorde hun som flere av vennene og flyttet til Trondheim for å ta bachelorgraden. Deretter ville hun studere ved Copenhagen Business School. Hun søkte, men fikk problemer med godkjenning av ett fag fra Trondheim. I god tro på at det skulle ordne seg, flyttet hun til København.
– Det ordnet seg ikke. Men jeg fikk tilbud om jobb i et IT-selskap som var ledende på booking i restaurantnæringen. De skulle starte opp i Norge, og dette fikk jeg anledning til å jobbe med, noe som kjempespennende.
Evensen var fast bestemt på å ta en master, og hun visste at NHH ville godkjenne faget.
– Jeg hørte veldig mye positivt om NHH og var klar over at skolen var anerkjent, og at det var gode muligheter for å få et nettverk i næringslivet. Da var det egentlig et lett valg å flytte tilbake til Norge – og Bergen.
– Hvordan var første semesteret?
– Jeg var veldig innstilt på at det skulle bli mye regn, men jeg er fortsatt litt overrasket over hvor mye regn det faktisk var. Men det går seg jo til. Jeg foretrekker faktisk at det er litt mildt. Når det er sol og fint vær, er det få steder som slår Bergen. Og så er det fordel med Bergen; alternativkostnaden ved å jobbe er veldig lav når det er så mye dårlig vær.
For å sikre en god dose sol denne sommeren, drar Evensen til Kroatia sammen med kjæresten, en masterstudent på NHH.
– Han skriver masteroppgave nå, og har fått jobb her i Bergen. Det gjør det veldig mye enklere å bo her.
– Du har en master fra NHH, tar doktorgrad her, kjæreste fra NHH og nærmeste nabo til campus?
– Jeg hadde ikke forventet at de to årene på master ved NHH skulle prege så mye av livet mitt i etterkant!
– Hva gjør du etter disputasen, om cirka fire år?
– Jeg er veldig åpen for mulighetene etterpå, både utenfor og innenfor akademia. Det jeg jobber med nå er relevant i svært mange sammenhenger. Jeg er ikke bundet til professorløypa.
– Du virker veldig fornøyd?
– Jeg trives stort sett alltid der jeg er. Men jeg har tenkt i det siste at nå har jeg det veldig bra.
Professor Kind mener de glupe PhD-ene (spesielt hans egen) fortjener litt oppmerksomhet:
– Det er veldig hyggelig at de blir gjort stas på! Det kan hjelpe når deriveringene ikke fungerer, og verden virker mørk og trist, spøker professoren.