En krone er ikke en krone
Alle som har en bod full av ting de aldri bruker - men likevel ikke vil selge - forstår teorien til årets Nobelpris-vinner i økonomi.
Richard H. Thaler, professor ved Universitetet i Chicago, USA og mannen som først etablerte begrepet atferdsøkonomi har blitt tildelt Nobelprisen i økonomi - Sveriges Riksbanks pris i økonomi til Alfreds Nobels minne.
Thaler får prisen for sine bidrag i atferdsøkonomi ved å studere hvordan begrenset rasjonalitet, sosiale preferanser og begrenset selvkontroll påvirker individers økonomiske beslutninger, men også hvordan dette påvirker markedet i den store sammenhengen.
Eierskapseffekten
Thalers forskning på begrenset rasjonalitet har identifisert to veldig viktige fenomen:
Eierskapseffekten. Thaler har funnet ut at folk flest verdsetter et objekt mer når de eier det. Alle som har en bod full av ting de aldri bruker - men likevel ikke vil selge - forstår denne teorien. Funnet er likevel stikk i strid med hva en økonom ville sagt om det samme. Fenomenet forklarer også hvorfor det kan være så vanskelig for kjøper og selger å bli enige om prisen, og hvorfor så få boliger er blitt solgt i Norge etter prisjusteringen det siste året.
Det mentale regnskapet. Det går kort og godt ut på at folk skaper ulike «mentale kontoer» for å få bedre kontroll over sin private økonomi. For en samfunnsøkonom høres dette likevel galt ut - en krone er en krone uansett hva den brukes på, og kronen skal brukes der den gjør mest nytte. Men Thaler fant ut at det virker som om folk flest har en matkonto, en reisekonto, en ølkonto, etc. En forbrukerøkonom synes sikkert dette høres bra ut - og har en forventning om at fornuftig bruk av pengene på de ulike kontiene også gjør helheten bra. Men slik blir det ikke alltid!
Ett godt eksempel er folks atferd etter at prisen på drivstoff ble kraftig redusert etter krisen i 2008. Når prisen på drivstoff synker, kan man som forbrukere bruke pengene til å kjøpe mer mat, reiser, spare pengene eller gjøre noe helt annet.
Det man i stedet fant, var at forbrukerne kjøpte dyrere drivstoff med høyere oktantall. Et funn som ikke kan forutsies med eldre samfunnsøkonomisk teori, men det passer bra med «mentalt regnskap», der det helt plutselig finnes penger igjen på drivstoffkontoen.
Flere sparte til pensjon
Som atferdsøkonom ved FAIR - et nytt senter for fremragende forskning ved NHH med fokus på økonomisk ulikhet og rasjonalitet - var det med ekstra stor glede jeg mottok nobelkomiteens beskjed. Som komiteen poengterer, har Thaler vært en viktig bidragsyter i arbeidet med å forstå menneskers sosiale preferanser. Thaler har også vist hvordan bedrifter og markeder må tilpasse seg disse preferansene.
For eksempel finner folk det dypt urettferdig at bedrifter øker priser på grunn av et tilfeldig etterspørselssjokk, mens det er fullt akseptabelt om det er på grunn av høyere kostnader. Mange av oss ville nok blitt forbannet og brukt lang tid på å finne en annen forhandler om paraplyprisen gikk opp de dagene det regner i Bergen.
Et siste tema som kommer opp i nomineringen av Thaler, er begrenset selvkontroll. Et eksempel fra Thalers forskning er hans nå varemerkebeskyttede spareavtale: «Spare Mer i Morgen» (Save More Tomorrow). Utgangspunktet er at folk venter med å spare til pensjon fordi det finnes morsommere ting å bruke pengene på i dag.
For å komme rundt dette problemet, får ansatte i en amerikansk bedrift tilbud om en ny avtale. Avtalen går ut på at de ansatte setter av tre prosent av lønnen sin til pensjon fra og med neste lønnsøkning. Ettersom lønnsøkningen i bedriften er på cirka tre prosent i året, virker spareavtalen veldig attraktiv for de ansatte - de kan konsumere så mye de vil i dag, og deres (nominelle) lønn vil være like høy i fremtiden. Resultat? 80 prosent av de ansatte valgte å signere avtalen, og etter fire år hadde den gjennomsnittlige spareraten økt fra 3,5 til 13,6 prosent.
Etablerte "Insights Team"
Etter å ha lest Thalers selvbiografiske bok, «Misbehaving», forstår man at hans forskning er sterkt påvirket av den tidligere nobelprisvinneren i økonomi (2002) - psykologen Daniel Kahneman. Om Kahneman og hans parhest Amos Tversky var først med å identifisere de ulike strategier og skjevheter som styrer folks beslutninger (heuristikker), er det Thaler som har vist hvordan dette påvirker bedrifter, aksjemarkedet og samfunnet. Det ser vi blant annet i hans bok «Nudge» (sammen med Cass Sunstein) som kom ut 2008.
I boken drøftes det hvordan politikere kan bruke innsikt fra atferdsøkonomi til å påvirke menneskelig atferd i en retning som gavner individers langsiktige interesser. Foruten sparing kan det handle om folks helse, utdanning og ressursforbruk.
Siden 2008 har Thaler vært med på å etablere Storbritannias «Behavioural Insights Team» og USAs «White House Social and Behavioral Scienses Team». Hensikten med dem er å bruke atferdsøkonomi for at finne bedre politiske virkemidler, for så å evaluere dem.
Med teoretiske og empiriske bidrag av sentral betydning for både fagfolk og beslutningstakere er Richard Thaler en særdeles velfortjent Nobelpris-vinner.
Kronikken var på trykk i Bergens Tidende 11. oktober.