Rabatt på rabatt
Regjeringen vil gi de rikeste «rabatt på rabatt» i formuesskatten.
Årets kutt i formuesskatten har ikke avstedkommet noen stor debatt. Ved å fryse satsene og endre verdsettelsesgrunnlaget for såkalt arbeidende kapital, har man greid å tildele landets største kapitaleiere en målrettet skattelette på 500 millioner kroner uten å skape overskrifter.
På kjøpet har vi fått vesentlig mer kompliserte skatteregler. Politisk er det en stor seier for høyresidens lobbyister, men skatteteknisk står regjeringens grep til stryk.
Svakheter ved formuesskatten
Det beste faglige argumentet for å redusere formuesskatten er at vi har et historisk lavt rentenivå. Det gjør at småsparere i formuesskatteposisjon står overfor negativ realrente på sine bankinnskudd. Denne gruppen kunne enkelt vært skjermet fra formuesskatt ved økt bunnfradrag og ville også hatt glede av nedsatt skattesats. De får praktisk talt ingen ting. Problemstillingen blir ikke en gang nevnt i statsbudsjettets kapittel om formuesskatt.
En annen svakhet ved dagens formuesskatt er at ikke-børsnoterte aksjer gjennomgående har lav ligningsverdi mens børsnoterte aksjer er verdsatt til markedspris. Dette virker som et hinder for børsnotering.
To masteroppgaver fra Senter for skatteforskning på NHH har estimert dagens rabatt på unoterte aksjer i tre datasett hvor dette lar seg gjøre. Gobel og Hestdal (2015) finner i sin oppgave at OTC-selskaper i gjennomsnitt har en ligningsverdi som er 32 % av markedsverdien. Det innebærer en verdsettelsesrabatt på 68 %. For selskaper som ble børsnotert i årene 2007-2014 finner de at den gjennomsnittlige verdsettelsesrabatten før børsnotering var 91 %.
Fredriksen og Nesheim (2016) undersøker verdsettelsesrabatten i et stort utvalg unoterte selskaper som fikk kapitalinnskudd fra nye eiere. De finner en gjennomsnittlig verdsettelsesrabatt på 96 % før kapitalinnskuddet og 95 % etter kapitalinnskuddet. Dette tallet drives blant annet av at mer enn en tredjedel av selskapene har null i ligningsverdi selv etter å ha fått tilført kapital. Dette er en gruppe selskaper det snakkes lite om.
En mer rettferdig formuesskatt
Dersom forslaget til statsbudsjett blir vedtatt, kan vi slå fast at de fleste eiere av unoterte selskaper nå vil få «rabatt på rabatt». Hvis den foreslåtte verdsettelsesrabatten i stedet hadde blitt avgrenset til børsnoterte aksjer ville formuesskatten blitt mer nøytral. Hinderet mot børsnotering ville blitt bygget ned, og formuesskatten hadde blitt mer rettferdig.
Om den nye rabatten ble forbeholdt børsnoterte aksjer, ville det også løst et annet problem. Finansdepartementet innrømmer i statsbudsjettet at «verdsettingsrabatten vil kunne gi insentiver til å legge private eiendeler i ikke-børsnoterte selskap for å redusere formuesskatten». Det påpekes også at det er vanskelig å skille mellom driftsmidler og skattyters private midler i enkeltpersonforetak. Den nye verdsettelsesrabatten vil forsterke dette avgrensingsproblemet.
I tillegg til lettelser for «arbeidende kapital» påla skatteforliket regjeringen å vurdere en ordning med aksjerabatt ved børsintroduksjoner. Bakgrunnen er at eiere av vekstselskaper trenger kapital, men kan ha problemer med å betale formuesskatt i en fase etter børsnotering.
Dårlig håndverk
Finansdepartementet avviser dette virkemidlet fordi det vil innebære å rette opp en svakhet i verdsettelsen av unoterte aksjer ved «også å la den få virke for børsnoterte aksjer i en periode». Her innrømmer man at unoterte aksjer har en rabatt og at dette er en systemsvakhet, men man avviser en relativt enkel ordning som ville hjelpe bedrifter med behov for å hente kapital på børs.
Skatteforliket påla også regjeringen å vurdere en ordning med utsatt formuesskatt for eiere av underskuddsbedrifter. Dette forslaget får tommelen opp. Finansdepartementet har med stor grundighet utarbeidet et komplisert, midlertidig regelverk som det selv skriver at vil være kostnadskrevende å etterleve både for skatteyterne og Skatteetaten.
I sum er de foreslåtte endringene i formuesskatten dårlig håndverk enten man legger fordeling, effektivitet eller administrative kostnader til grunn.
Innlegget var på trykk i Dagens Næringsliv 13. oktober 2016.