Nye industrier kom til, som krevde mer utdannelse, men som også betalte godt. Som følge av dette kan foreldrene ha sett at utdannelse ga høy avkastning og dermed oppfordret barna til å ta mer skole.
Professor Kjell Gunnar Salvanes
Lettere å klatre på rangstigen
Fra 1930 til -50 gikk Norge fra å ha lav sosial mobilitet til å bli verdensledende, viser ny NHH-forskning. Over samme periode skjøt utdanningen i været.
I Norge er det i dag høy sosial mobilitet. Foreldres inntekt bestemmer i relativt liten grad barnas inntekt. Samtidig er den økonomiske ulikheten svært lav sammenlignet med andre utviklede land.
Referanse
The evolution of social mobility: Norway over the 20th century, av Tuomas Pekkarinen, Kjell G. Salvanes og Matti Sarvimäki. Discussion paper, Institutt for samfunnsøkonomi.
«Great Gatsby Curve»
Dette forholdet passer inn i et internasjonalt mønster, der land med lav ulikhet ofte har høy sosial mobilitet og omvendt. Kurven som illustrerer dette kalles gjerne «The Great Gatsby Curve», etter boken ved samme navn (se under).
Men hvorfor er det sånn? Til tross for stor og økende interesse rundt økonomisk ulikhet, er ikke sosial mobilitet ennå et særlig utforsket område.
For å få en bedre forståelse av sosial mobilitet og velferdsstatens betydning for denne, startet professor Kjell G. Salvanes ved NHH med å få en oversikt over den faktiske utviklingen. Salvanes er leder ved CELE, senter for forskning på arbeidsmarkedsøkonomi ved NHH.
Øker drastisk på 30-tallet
– Vi finner at den sosiale mobiliteten målt ved barns og foreldres inntekt i Norge øker voldsomt helt i starten av perioden vi undersøker, mellom 1930 og tidlig 1950-tallet. Etter 50-tallet er utviklingen flat, der mobiliteten slutter å øke, og stabiliserer seg på et høyt nivå, sier Salvanes.
Dette er den første norske studien som går så langt tilbake i tid, sier Salvanes.
Tidligere forskning på sosial mobilitet har gått tilbake til personer som er født på begynnelsen av 40-tallet, mens denne studien tyder på at noe av det mest interessante kan ha skjedd i tiåret forut.
Tjener minst
– Den høye mobiliteten vi har i Norge i dag har altså ikke alltid vært der – den etableres mellom 30- og 50-tallet. Vi kom opp på dagens nivå av sosial mobilitet rundt 1950. Det var et av de høyeste i verden da, og det er det fortsatt, i hvert fall sammenlignet med andre vestlige land, sier Salvanes.
Sammen med Tuomas Pekkarinen og Matti Sarvimäki ved Aalto-universitetet i Finland har han undersøkt utviklingen i sosial mobilitet fra starten av 1930-tallet frem til midten av 1970 tallet. I løpet av denne perioden får de som har foreldre som tjener minst en større mobilitet.
Forskerne finner også at de som har foreldre som tjener mest får en lavere mobilitet.
– Blant sønner av fedrene som tjener mest er det en voldsom oppad mobilitet på 30-tallet, men denne ekstra mobiliteten er nesten helt forsvunnet innen 1970. Samtidig øker mobiliteten for de som tjener dårligst, sier Salvanes.
Utdanning en viktig faktor
Samtidig som det store skiftet i inntektsmobilitet, skjer det også et stort skifte i utdanning. Fra 1935 til 1950, øker den gjennomsnittlige lengden på utdanning drastisk.
– På midten av trettitallet og fremover gjennomførte Arbeiderpartiet en regional utdanningsreform, der både by og land fikk like mange timers utdannelse i uken. Vi ser både en generell økning i utdanning samt at bygdene tar igjen byene, sier Salvanes.
Særlig de som fikk økt mobilitet, slik som sønner av fedre med lav inntekt, får vesentlig lengre utdanning enn hva foreldrene fikk.
– Fordelingen av utdanning i befolkingen blir likere. I de tidligere kohortene måtte du i mye større grad ha høyere inntekt for å få høyere utdanning, sier Salvanes.
Samtidig som det generelle utdanningsnivået stiger, minker også avstanden til de rikeste sønnenes utdanningsnivå. Når utdanning blir vanligere, faller også avkastningen den fører med seg.
Men hvorfor øker utdanningen?
Professoren tror økningen i utdanning på 30-tallet er en av de viktigste årsakene til utviklingen i sosial mobilitet, men sier det ikke er avklart hva som fører til den økte utviklingen.
Kanskje enda viktigere var at en utraderte tuberkulose. Det var en folkesykdom som ikke bare var dødelig, men også gjorde folk slappe, slik at det ble vanskelig å gå på skole og jobb.
Professor Kjell Gunnar Salvanes
– En mulighet er at en valgte å ta mer utdanning på grunn av vanlige økonomiske krefter. Nye industrier kom til, som krevde mer utdannelse, men også betalte godt. Som følge av dette kan foreldrene ha sett at det var høy avkastning på utdannelse og dermed oppfordret barna til å ta mer skole, sier Salvanes.
Alternativt, mener Salvanes, kan det være utdanningspushet fra myndighetene som er årsaken. I Norge kan en lett tenke at dette er en viktig faktor fordi vi fra midten av 30-tallet og framover hadde flere reformer som gjorde utdanning lettere tilgjengelig.
Sentrale skillelinjer
– Dette er en av de sentrale skillelinjene i faget, forteller Salvanes. Er det myndighetene eller markedskreftene som driver frem utviklingen?
Fordi det er krevende å få tak i gode data så langt tilbake i tid finnes det foreløpig lite forskning å støtte seg på. Salvanes tror sannheten ligger et sted midt i mellom.
– Det vil alltid være flere årsaker. Skolene må for eksempel være tilgjengelig for at noen skal kunne gå der, illustrerer han.
Mindre mobilitet i utdanning
Salvanes er derimot ikke i tvil om betydningen av den økte utdanningen. De som bodde på bygdene hadde 20 timers undervisning i uken, mot 40 timer i uken i byene. Etter reformen på 30-tallet, fikk alle elever i landet rett og plikt til det samme antall timer.
– De måtte nok ha disse ekstra timene for å heve seg opp, sier Salvanes.
Når det er sagt, legger han til, er det fremdeles slik at foreldres utdanning var en sentral faktor som forklarer barnas utdanningsvalg. For utdanning var den sosiale mobiliteten på langt nær så stor som for inntekt.
– Vi har altså den litt paradoksale situasjonen med høy sosial mobilitet når vi ser på inntekt – mye høyere enn for eksempel i USA – men når vi ser på sosial mobilitet i utdanning, er den forbausende lav. Selv om utdanningsreformene var viktig for utjevningen en hadde, kan det ikke være hele historien.
Flere årsaker
Arbeiderpartiets utdanningsreform var heller ikke det eneste som skjedde parallelt med en økende sosial mobilitet. Den første hovedavtalen mellom LO og Norsk arbeidsgiverforening, en av forløperne til NHO, ble inngått i 1935, og de første sentrale lønnsforhandlingene fant sted på midten av 50-tallet. Dette bidro til en sammenpresset lønnsstruktur, som gjorde det lettere å bevege seg mellom inntektstrinnene. I tillegg kommer helsereformer og bedring i folkehelsen.
Internasjonalt finnes det tall for mobilitet tilbake til rundt 50-tallet. Men det er krevende å gå tilbake i tid, på grunn av datatilfanget. Du må gå til arkivene, slik vi har gjort her.
Professor Kjell G. Salvanes
– En faktor er for eksempel åpningen av mor-barn-stasjoner, der nybakte mødre kunne få hjelp og råd. Dette hadde stor betydning for hvor mye utdanning de tok og hvor mye lønn de fikk senere, sier Salvanes.
Formuer under krigen
– Kanskje enda viktigere var at man utraderte tuberkulose. Det var en folkesykdom som ikke bare dødelig, men gjorde også folk slappe slik at det ble vanskelig å gå på skole og jobb.
– Hvilken rolle har krigen spilt i denne utjevningen?
– Det er et godt spørsmål, og er noe av det vi tenker på når vi skal gå videre og undersøke årsaksforholdene nærmere. Formuer kan ha forsvunnet under krigen, og harde reguleringer kan ha styrt inntektene. Men det skjedde utvilsomt en endring før krigen også, sier Salvanes.
Foreløpig nøyer forskerne seg med å slå fast at det er en økt mobilitet i inntekt, særlig i starten av perioden fra midten av trettitallet og utover.
Gått til arkivene
Forskerne har trukket på flere datakilder i dette arbeidet. Norske registerdata gir en svært god oversikt tilbake til 1960-tallet, men for å finne personinntekter fra før den tid har de gått til gamle analoge skattelister.
– For å finne inntektene til de tidlige kohortene, koblet vi individenes yrker opp mot tall for gjennomsnittlig inntekt per yrke for kommunen de bor i. Dette har vært tidkrevende nybrottsarbeid, sier Salvanes.
– Internasjonalt finnes det tall for mobilitet tilbake til rundt 50-tallet. Men det er krevende å gå tilbake i tid, på grunn av datatilfanget. Du må gå til arkivene, slik vi har gjort her.
Forskerne bruker tre parametere for å måle sosial mobilitet: forskjell i de absolutte inntektene til far og sønn, forskjell i inntektsgruppe mellom far og sønn, og sammenheng mellom brødres inntekt. Disse målene fanger opp litt forskjellige faktorer. Brødrekorrelasjonen fanger for eksempel opp litt mer enn far-sønn korrelasjonen, slik som nabolag, venner, og så videre.
Tekst: Bendik Støren