Å gi militært utstyr til politiet i USA gir faktisk lavere kriminalitet, men det er ikke flere våpen som gir utslag.
Debatten om militarisering av det amerikanske politiet har rast i USA i kjølvannet av opptøyene i Ferguson, Missouri, i 2014. Pansrede kjøretøy og politimenn i militær oppkledning med militære våpen ble satt inn for å håndtere store protester og folkemengder, og tv-bildene fra den lille forstadsbyen kunne til tider minne om en krigssone.
Selv om ordningen med å overføre militært overskuddsmateriell til det sivile politiet har foregått siden 1990, har det foreløpig vært et relativt åpent spørsmål hvilken effekt det har hatt på kriminaliteten.
Ved hjelp av nylig frigitte data fra det amerikanske forsvarsdepartementet har Evelina Gavrilova-Zoutman, amanuensis ved Institutt for foretaksøkonomi ved NHH sammen med Vincenzo Bove fra Universitetet i Warwick nå kunnet undersøke effekten. Dataene dekker overføringer til 8000 politidistrikt i perioden 2006 til 2012.
– Den største effekten på lavere kriminalitet ser vi av overføringer fra utstyrskategorien «annet». Dette er utstyr som antakeligvis gjør det lettere å utføre jobben, slik som datamaskiner og programvare, strømkabler, førstehjelpsutstyr, verktøy og vedlikeholdsmaterialer, sier Gavrilova-Zoutman.
Forskerne finner en nedgang i det de kaller «påvirkelig» kriminalitet, som lar seg avskrekke av politiets synlighet, som følge av overføringene. Antallet ran, overfall, tyveri og biltyveri synker som følge av utstyret som overføres, mens antallet mord ikke endres.
Totalt gikk den gjennomsnittlige krim-raten ned 0,24 prosent som følge av overføringene i den observerte perioden. En økning i militært utstyr på 10 prosent gir en reduksjon på 5,9 kriminelle handlinger per 100.000 innbygger, finner de.
– Den totale effekten er ikke så stor, men den er veldig kostnadseffektiv. En økning på 10 prosent i utstyr koster rundt 5,800 dollar per fylke per år. Til sammenligning gir den reduserte kriminaliteten en gevinst på rundt 112,000 dollar i sparte utgifter. Dermed får du igjen tjue dollar i utgifter for hver dollar du bruker, sier Gavrilova-Zoutman.
Den vitenskapelige artikkelen Police Officer on the Frontline or a Soldier? The Effect of Police Militarization on Crime er akseptert for publisering i tidsskriftet American Economic Journal: Economic Policy.
Utstyret som er overført er delt inn i kategoriene «våpen», «utstyr», «kjøretøy» og «annet». Øker man overføringene i kategorien «annet» med ti prosent, gir det i snitt syv færre kriminelle hendelser i året. For kategoriene «utstyr» og «kjøretøy» er effekten ikke ulik den totale effekten på rundt 5,9 færre hendelser for en ti prosents økning i overføringer.
Kategorien «våpen», som inneholder skytevåpen, ammunisjon og sprengstoff har til sammen ingen signifikant effekt på kriminaliteten.
Kategoriene favner imidlertid mye forskjellig, og kan inneholde flere ulike effekter. Kjøretøykategorien inneholder for eksempel alt fra de mye omtalte mine-resistente pansrede kjøretøyene MRAP, til mer alminnelige biler, bildekk og annet utstyr. Utstyr er klær, samband, elektronikk, brannslukkingsutstyr og treningsutstyr.
Innenfor våpenkategorien står det for øvrig også oppført seks såkalte styrte missiler, altså eksplosive raketter som lar seg styre i luften, til en gjennomsnittlig kostnad på rundt 467 000 kroner per enhet. Effekten av disse, som altså har blitt overført til det amerikanske politiet i løpet av perioden, er ikke rapportert separat.
Uroen i Ferguson, som var utgangspunktet for den økte oppmerksomheten på dette feltet, ble utløst av at en politimann skjøt og drepte den ubevæpnede svarte ungdommen Michael Brown i 2014. I kjølvannet av drapet, og frifinnelsen av politimannen som skjøt, oppstod det store protester mot det mange oppfattet som en manglende ansvarliggjøring av politiet og en systemisk forskjellsbehandling av den svarte befolkningen.
The Guardians prosjekt inspirerte kongressen i USA til å kreve en mye mer nøyaktig rapportering av data fra politiet. Dermed vil vi om fire-fem år, når vi har nok data, være i stand til å si mye mer om politidrap og maktmisbruk.
Amanuensis Evelina Gavrilova-Zoutman
For å håndtere de omfattende protestene som fulgte, tok politiet i bruk utstyr de hadde fått fra overskuddslagre i det amerikanske forsvaret, slik som automatgevær og pansrede kjøretøy.
Flere mente maktbruken var overdreven, og at blandingen av sivilt og militært utstyr var uheldig.
Mot slutten av 2014 tok president Obama affære og forbød overføringer av det groveste militære utstyret, slik som granatkastere og beltevogner, og krevde at pansrede kjøretøy, skytevåpen og lignede bare ble tatt i bruk av personell som hadde fått den relevante treningen.
Saken har skapt splid i det amerikanske samfunnet, men i følge Gavrilova-Zoutman har det foreløpig vært lite forskning på hvilken effekt det militære materiellet har hatt på kriminaliteten det var ment til å hjelpe å bekjempe.
Deres studie finner nå altså at overføringene bidrar til å få ned kriminaliteten, men at den største effekten kommer fra såkalt ikke-dødelig utstyr.
Et særlig relevant spørsmål med tanke på den offentlige debatten som har vært rundt militariseringen av politiet er effekten overføringene har hatt på antallet drap begått av politiet selv.
– Vi finner ikke noen effekt på antallet drap begått av politiet som følge av overføringer av militært utstyr til politiet, sier Gavrilova-Zoutman.
– Det må imidlertid understrekes at dataene på dette området ikke er optimale, siden det frem til nylig har vært frivillig for politiet i USA å rapportere statistikk. Dermed kan vi ikke vite hvor mye vi mangler, legger hun til.
Siden protestene tok til har det kommet en endring på dette punktet. Etter at avisen The Guardian startet å registrere alle drap begått av politiet under vignetten The counted, har myndighetene fulgt opp med bedre rapportering.
– The Guardians prosjekt inspirerte kongressen i USA til å kreve en mye mer nøyaktig rapportering av data fra politiet. Dermed vil vi om fire-fem år, når vi har nok data, være i stand til å si mye mer om politidrap og maktmisbruk, sier Gavrilova-Zoutman.
Forskerne finner at det militære materiellet ikke har noen effekt på antall arrester eller skader på politifolk. Det leder dem til å tro at det er en økt avskrekkende effekt som gjør at kriminaliteten går ned, gjennom det de kaller økt politiinnsats.
– Politiet er ofte underfinansiert. Gjennom disse overføringene kan de bli bedre i stand til å gjøre jobben sin, ved at de kan reparere utstyr som går i stykker og jobbe raskere med nye datamaskiner og programvare. Det er som ellers i arbeidslivet, gir du arbeiderne mer kapital, her i form av diverse utstyr, så kan de jobbe mer effektivt, sier hun.
Ferguson viser at man ikke bare skremmer de kriminelle, men også innbyggerne man skal beskytte. Dette kan skape en større distanse mellom politiet og befolkningen, som kan ramme tillitsforholdet.
Amanuensis Evelina Gavroliva-Zoutman
Samtidig finner de at overføringer kan føre til færre ansatte i politidistriktene. Dette kan tolkes som at politiet trenger færre ansatte når de kan jobbe mer effektivt, eller sagt litt mer økonomisk, at de erstatter noe arbeid med kapital og blir mer produktiv.
Det militæret utstyret gir politiet muligheten til å fremstå som mektigere ovenfor sivilbefolkningen, noe som kan virke avskrekke på potensielle lovbrytere. Dette mener Gavrilova støttes av at det er den påvirkelige kriminaliteten som går ned, slik som ran og tyveri, mens antallet mord ikke påvirkes.
Men den avskrekkende effekten er ikke uproblematisk.
– Ferguson viser at en ikke bare skremmer de kriminelle, men også innbyggerne de skal beskytte. Dette kan skape en større distanse mellom politiet og befolkningen, som kan ramme tillitsforholdet.
Hvis lokalsamfunnene ikke stoler på politiet, vil de rapportere færre lovbrudd og vegre seg for å tilkalle dem for å opprettholde loven, mener forskeren fra Institutt for foretaksøkonomi. Dette vil igjen skape en mulighet for kriminelle grupper til å fylle dette maktvakuumet og etablere sine egne lover.
– For at samfunnet skal fungere er man avhengig av et godt forhold til politiet, avslutter NHH-forskeren.