Det er tid for å pakke skiene og konjakken og dra til fjells. Vi har grunn til å være tilfreds. Kvinnene tok én dag fra oss, men den var verd det - og nesten alle de resterende 364 er tross alt fortsatt våre.

Sett i ettertid var det egentlig så genialt at man nesten skulle tro det var regissert.

Livet på 1950- og 60-tallet lignet til forveksling på livet i steinalderen: Mennene dro avgårde om morgenen, riktignok på arbeid og ikke på jakt (selv om de av og til gjorde det også), mens kvinnene satt hjemme, om ikke akkurat ved bålet, og passet barn og laget mat.

Det hadde sine positive sider - kjøttkakene som sto på bordet når man kom hjem etter dagens slit og den vennlige stemmen som etter middagsluren spurte: «Passer det med kaffe nu, min kjære?» - men prisen var høy. Det ble lite tid og penger igjen til konjakk og årgangsvin og langhelger på hytta. Redningen kom med kvinnenes marsj fra heimen og ut i arbeidslivet.

Kvinnene jobber mer

Fra 1970 til i dag har den tiden en gjennomsnittlig person mellom 16 og 67 år er på jobb, holdt seg nesten konstant. I samme periode har arbeidstiden for en gjennomsnittlig arbeidstager sunket fra 40 til 30 timer. Hvordan kan en forklare disse tallene?

Jo, nedgangen i arbeidstid for de yrkesaktive skyldes et stykke på vei at andelen deltidsansatte har steget; men først og fremst avspeiler den kortere arbeidstid og lengre ferier for dem som er i jobb. Når tiden gjennomsnittsinnbyggeren er på jobb likevel har holdt seg konstant, er det fordi en større andel av den voksne befolkningen jobber - altså kvinnenes inntog i arbeidslivet.

I klartekst er altså svaret at kvinnene jobber mer og vi menn jobber mindre.

Kvinnene trodde at motstykket skulle være at vi overtok flere av oppgavene i heimen. Til å begynne med var det nok også slik. Da vi oppdaget hva barnepass, oppvask, klesvask, husvask og matlaging egentlig innebar, fant vi imidlertid raskt bedre løsninger: Barnehager, pizza, oppvaskmaskiner og rengjøringshjelp. Det eneste vi ikke har outsourcet er gourmetmåltidet på lørdagskvelden - da står vi med rødvinsglasset ved kjøkkenbenken og imponerer våre venner.

Firedagersuken

Vi passet også omhyggelig på at 30-timers uken ikke skulle bli til sekstimersdagen. Det er tross alt ikke så gøy å sitte hjemme og se på Netflix hele tiden. Derfor fant vi opp firedagersuken i stedet, slik at vi kan stappe familien i suven på vei til Hafjell, Geilo eller Filefjell allerede torsdag kveld.

Odd Børretzen hevdet i sin tid at Eirik Raude må ha hatt de beste talegaver i norsk historie - først fant han på å kalle en øy dekket av is for Grønland, og så overlevde han da han tok med seg nybyggere dit og de oppdaget hvordan landet faktisk så ut. Den som fant på å kalle flyttingen av arbeidsoppgavene fra menn til kvinner for kvinnefrigjøring, må være en etterkommer av herr Raude.

Så, kjære venner, 8. mars har vært en god investering: For én dag til kvinnene i året har vi fått femti ekstra fridager. Det er noe annet enn de puslete to-tre prosent avkastning Oljefondet kan vise til.

Glasstaket er skjørt

Vi får selvfølgelig ikke så høy avkastning uten at vi pådrar oss risiko. Glasstaket er skjørt, og klarer kvinnene å bryte gjennom, kan vi miste kontrollen. Det har allerede skjedd i politikken, og det begynner også å bli bekymringsfullt mange kvinnelige ledere i staten. Så lenge politikere hetses og staten betaler dårlig, kan vi leve med det. Vi må imidlertid armere glasstaket i næringslivet.

Det sier seg selv at kvinner ikke er skikket til å påta seg det ansvaret det er å lede store konserner - de blir for eksempel lett prinsippryttere som ikke skjønner behovet for å tilpasse forretningspraksis til lokale skikker og tradisjoner i Kaukasus eller Nord-Afrika.

Først fortjener vi imidlertid en ferie. Det er slitsomt å vokte glasstaket, spesielt når det hele tiden må skje i politisk korrekte ord og vendinger.

Så gutter: Skål, og god påske - bruk den til å samle krefter til å føre kampen videre!

Artikkelen var først på trykk i DN 19. mars 2016.

forskningsnytt



• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post