Skolenedleggelser ingen faglig ulempe
Det er en myte at skolenedleggelser og flytting av elever til større skoler slår negativt ut på læringsutbyttet, viser ny forskning gjort av Helge Sandvig Thorsen ved NHH.
– Foreldre må gjerne være bekymret for skolenedleggelser, men det som er skolens kjerneoppgaver, blir ikke negativt rammet.
Det sier Helge Sandvig Thorsen. Han disputerte for doktorgraden ved NHH i april med avhandlingen «Essays on production of knowledge capital» (se fakta).
Feilaktig historie
Få lokalpolitiske saker vekker mer følelser og større engasjement enn nedleggelse av nærskoler. Mange motstandere hevder at elever taper på å overføres til større skoler når nærskolen legges ned. De mener elevene vil prestere dårligere, enten på grunn av større og uoversiktlige sosiale miljøer, uro i klassen, lang reisevei, eller mindre oppmerksomhet fra lærer.
Funnene i en ny doktoravhandling viser at dette ikke kan være den fulle historien. Enten er de påståtte negative effektene svært overdrevet, eller så motvirkes de av fordeler ved større skoler, som mer spesialisert undervisning og mer stimulerende fagmiljø for elever og lærere.
Helge Sandvig Thorsen har undersøkt hva som skjedde med elevene etter nedleggelse av 76 ungdomsskoler i perioden 1989-2009 (se faktaboks). Dette var svært små skoler i distriktene. Den typiske skolestørrelsen var fem elever på hvert trinn.
Presterer ikke dårligere
– Resultatene viser tydelig at skolenedleggelser og flytting av elever til større skoler ikke slår negativt ut. Elevene presterer ikke dårligere når den lokale skolen legges ned og de tvinges til å begynne på en annen, større skole.
Thorsen benytter registerdata, som inneholder ulike mål på elevenes prestasjoner i utdanningssystemet. I tillegg til standpunkt- og eksamenskarakterer fra ungdomsskolen studeres sannsynligheten for fullførelse av videregående skole.
Som et mer langsiktig utfall studeres også elevenes høyeste fullførte utdanning.
Karakterfall?
Resultatene viser ingen tegn til at skolenedleggelsene har uheldige konsekvenser for elevenes læring, verken på ungdomsskolen eller senere i utdanningsløpet.
Skolen har flere funksjoner enn å være en ren utdanningsinstitusjon, men ifølge Thorsen viser resultatene at foreldre og andre interessegrupper ikke kan argumentere med at nedleggelser svekker skolens kjerneoppgaver.
Thorsens studie viser et svakt fall i standpunktkarakterene til elever som rammes av skolenedleggelse, men det er ikke et signal om at overgangen til stor skole har vært vanskelig eller at utdanningskvaliteten er dårligere på den store skolen.
– Dette ser ut til å handle om noe helt annet. Hovedforklaringen ligger i ulik karaktersetting, sier han.
Doktoravhandlingen påviser at store og små skoler praktiserer ulik karaktersetting.
Dette er i samsvar med annen forskning, og kommer til syne ved at avviket mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer er større ved små skoler. Ifølge avhandlingen viser dette en tendens til at lærere ved små skoler overvurderer elevene sine. På kort sikt kan en nedleggelse derfor føre til noe svakere standpunktkarakterer for berørte elever.
– Dette kan medføre at foreldre og andre trekker feilaktige slutninger om at nedleggelsen svekker den underliggende skolekvaliteten, sier Thorsen.
Bytte ungdomsskole
En del av elevene som Thorsen har studert måtte flytte til en ny og større skole midt i ungdomsskoletiden.
– Mange vil mene at det er spesielt ugunstig å begynne på én ungdomsskole og så flytte over til en annen. Disse elevene opplever en stor endring midt i skolegangen, en forstyrrelse som potensielt kunne ført til dårligere læring. Jeg forventet at en slik opplevelse i løpet av ungdomsskolen ville være ekstra uheldig.
Men hvis forstyrrelseseffekten var reell, ville den uansett bare rammet noen få kull og dermed vært mindre viktig for den langsiktige skolekvaliteten.
– Nå ser vi jo at heller ikke elevene som rammes av nedleggelse i løpet av ungdomsskoletiden opplever noen varig ulempe.
Langsiktige effektene
knowledge capital
Helge Sandvig Thorsen disputerte for doktorgraden ved NHH mandag 25. april med avhandlingen «Essays on production of knowledge capital». Professor Kjell G. Salvanes ved Institutt for samfunnsøkonomi har vært hovedveileder og professor Jarle Møen ved Institutt for foretaksøkonomi har vært biveileder.
Avhandlingen består av tre essays:
- School consolidation and student achivement (se hovedsak)
- Too cool for school? Trends in teacher ability. Dette essayet har Helge Sandvig Thorsen skrevet sammen med Jarle Møen og Kjell G. Salvanes.
- Publication Bias in the Returns to R & D Literature. Essayet er skrevet Helge S. Thorsen og professor Jarle Møen.
Det viktigste i debatten om nedleggelse av små skoler og overføring av elever til større ungdomsskoler er om utdanningskvaliteten går ned på lengre sikt. De fleste elvene som påvirkes av nedleggelsen opplever ikke den umiddelbare overføringen mellom skoler. Nedleggelsen innebærer imidlertid at de sokner til en annen ungdomsskole enn tidligere kull fra samme område.
– Jeg har vært opptatt av de langsiktige effektene.
– Ble du overrasket?
– Det er litt overraskende at ikke læringsutbyttet svekkes for elever som overføres til større skoler med lavere lærertetthet. Dette kan være fordi andre faktorer drar i en annen retning.
Inn i debatten
Til tross for stadig flere skolenedleggelser og massiv motstand fra flere kanter, finnes det lite forskning på effektene av skolenedleggelser. Studien som Thorsen nettopp har gjort, der han ser på om læring og prestasjoner blir rammet, er unik i norsk sammenheng.
– Mange skoler har blitt lagt ned det siste tiåret. Fra 2003 til i år forsvant 14 prosent av grunnskolene, de fleste barneskoler. Tendensen er færre og større skoler. Det er et aktuelt tema, men det er veldig lite forskning på hva dette har å si for læringsutbytte og resultater.
– Hva tror du denne studien kan få å si for debatten?
– Jeg tror dette kan bidra til en mer faktabasert diskusjon, og fjerne noen argumenter fra debatten. Distriktspolitikk er viktig, men da må en kalle det for distriktspolitikk, og ikke bruke elevenes læringsutbytte som argument for å beholde nærskolen.