I finalen om Senter for fremragende forskning
Ulikheter i barndommen slår kraftig ut i voksen alder. Hvorfor er det slik, og synes vi det er greit? Dette er noe av det en gruppe NHH-forskere ønsker å finne ut av. De er i finalen for å få status som Senter for fremragende forskning.
– Vi sto på rullebåndet på Heathrow, sier professor Alexander W. Cappelen, når vi spør om den spede starten for atferdsøkonomien ved The Choice Lab for cirka ti år siden.
– Det er en vakker historie. Vi skjønte at mange atferdsøkonomer hadde lite kunnskap om normativ teori og filosofi, mens det var vår styrke, sier professor Bertil Tungodden.
Ekstremt faglig
De to deler på lederansvaret ved The Choice Lab. De tilbringer mye tid sammen, og de er ekstremt opptatt av forskning, undervisning og formidling.
– Vi snakker aldri om noe annet, bortsett fra når Alexander later som om han er interessert i hvordan det går med Brann, sier Tungodden.
Hver morgen høres taktfast banking på kontordøra til Tungodden ved Institutt for samfunnsøkonomi. Cappelen har parkert sykkelen utenfor, etter å ha levert på skolen, setter fra seg tingene og går rett over gangen til Tungodden. Et høylytt god morgen, så er det rett ned til NHHs kaffebar.
Rett inn i American Economic Review
– Den gangen så vi at forskere gjorde eksperimenter der forsøkspersoner skulle dele penger seg imellom, uten å ta hensyn til hvor pengene kom fra. Det kunne vi gjøre noe med. Da tok vi en high five og sa at «dette går rett inn i American Economic Review, sier Cappelen.
– Og det vi håpet den gang, skjedde. Det første eksperimentet vi gjorde, gikk inn. Det var starten, og det at vi fikk suksess umiddelbart, gjorde at vi ble veldig giret, kommenterer Tungodden.
The Choice Lab er i dag er det ubestridte hovedkvarteret for forskning på atferdsøkonomi i Norge. De konkurrerer om å utmerke seg blant Europas beste på feltet. Gruppen har vokst til en stor forskningsorganisasjon, en millionbedrift som jevnlig mottar forskningsmidler til enkeltforskere og store prosjekter, priser for undervisning og NHH-bonuser for publiseringer i de beste tidsskriftene.
Senteret FAIR
For å kunne gjennomføre helt nye ideer, har atferdsøkonomene og forskere ved Center for Empirical Labor Economics (CELE) slått seg sammen i et felles senter. De har søkt Forskningsrådet om å få status som Senter for fremragende forskning (SFF). Dette vil gi mulighet for støtte i 10 år, noe som er unikt i norsk sammenheng.
Senteret har fått navnet Centre for Experimental Research on Fairness, Inequality, and Rationality (FAIR). Tungodden blir direktør for FAIR. Fra NHH blir Cappelen, professor Kjell G. Salvanes (leder for CELE), førsteamanuensis Ingvild Almås og professor Erik Ø. Sørensen faglige ledere. I tillegg kommer Harvard-professor Sandra E. Black.
Senteret vil ha tre grunnpilarer, som hver for seg går inn i fundamentale spørsmål i ulikhetsdebatten:
- Hvilke ulikheter ser på som urettferdige?
- Hva er driverne bak urettferdig ulikhet?
- Hva former våre syn på rettferdighet?
NHHs første excellence-senter
– Hva ville et SFF bety for NHH?
– For NHHs del er det viktig å få etablert sitt første senter med excellence-status. CELE og Choice Lab vil være likeverdige partnere, og sammen kan vi gjøre veldig mange viktige og spennende prosjekter de neste ti årene. Da får vi midler og rammer som gjør det mulig å sette i gang mer enn vi kan i dag, sier Tungodden.
En av hovedlinjene handler om hvordan ulikhet i barndom driver store forskjeller senere i livet, forteller Tungodden.
– Ulikhet i barndom slår kraftig ut i voksen alder. Problemet er den svarte boksen i midten. Hvorfor er det slik? Hva betyr genetikk, foreldres væremåte og preferanser? Hva skaper denne linken? Dette kan ikke administrative data alene svare på. Vi ønsker å få tak i de lange linjene, eller mønsteret, og så gå inn med det eksperimentelle, sier han.
Just Luck (2013)
Får NHH et SFF-senter, vil det bidra til ytterligere internasjonalt, tverrfaglig samarbeid. En av forskerne som samarbeider med The Choice Lab i dag, er James Konow, professor ved Institutt for økonomi, Loyola Marymount University.
– Vi har en grunnleggende og sterk felles interesse i bruk av eksperimentelle og teoretiske metoder for å analysere etiske spørsmål i økonomi. Ett utslag av dette er samarbeidet som førte til vår studie av rettferdighet og risikotaking.
Studien "Just Luck: An Experimental Study of Risk-Taking and Fairness" ble publisert i American Economic Review våren 2013.
– Hva skiller Choice Lab fra andre forskningsmiljøer i atferdsøkonomi?
– De er unike fordi de klarer å bringe sammen topp forskere fra ulike fagområder og fra hele verden til et hjørne langt oppe i nord. De driver en bemerkelsesverdig utvikling av kjernespørsmål i økonomi og etikk, inkludert studier i forskjellige deler av verden, sier Konow.
Samme lidenskap
Björn Bartling er professor ved Institutt for økonomi, Universitetet i Zurich. Også han er en viktig samarbeidspartner for Choice Lab.
– Det viktigste er at vi deler samme lidenskap og entusiasme for å lære hvordan mennesker gjør moralske avveininger når de tar økonomiske valg. Hvilke ulikheter blir akseptert, hvilke blir det ikke? Hva er konsekvensene for samfunnet? Hvilke ulikhet er ønskelig, og er det noe som ikke er det, spør Bartling.
Bartling og Choice-forskerne er interessert i de samme forskningsspørsmålene. For eksempel: Hva er de institusjonelle og kulturelle faktorene som bestemmer rettferdighetsoppfatninger? Påvirker institusjoner kausalt våre preferanser og felles normer for moralsk oppførsel?
Plassert i Bergen
– Hva er spesielt med The Choice Lab?
– The Choice Lab skiller seg fra mange andre forskergrupper fordi de har en klar profil på forskningen - fremveksten av og aksept for økonomisk ulikhet og konsekvenser for samfunnet. Alle som jobber med empirisk atferdsøkonomi er klar over arbeidene til forskerne ved Choice Lab, og det er imponerende.
Også Bartling er overrasket over at så mange internasjonalt kjente forskere finner veien til Bergen.
– Choice Lab får de beste atferdsøkonomene til NHH. Det er langt fra er opplagt, gitt den noe fjerne beliggenheten. Det er helt klart lettere å sette opp et slikt forskningssenter i Oslo, men i dette tilfellet er det dukket det opp i Bergen.
Kritikken
Men atferdsøkonomene har ikke bare blitt møtt med begeistring. En riktig og viktig kritikk mot feltet, mener Cappelen og Tungodden, er jakten på beslutningsfeil og irrasjonelle valg.
– Det å vise at standardmodellen er bittelite grann feil her og så vidt litt feil der, er helt uinteressant. Spørsmålet er om den er overordnet feil, på en viktig måte. Vi vet at penger betyr mye for folk, men vi tror at moralsk motivasjon også er svært viktig for å forstå menneskelig adferd. Dette er et eksempel på et overordnet, teoretisk perspektiv i atferdsøkonomien. Dette grepet, som vi kaller «The moral mind», tar vi videre i SFF-søknaden.
Noen har også pekt på at en del studier innen sosialpsykologi, som noen ganger presenteres som atferdsøkonomi, ikke har vært repliserbare, at forskningen ikke har vært robust nok. En delforklaring på dette er at utvalgene har vært små eller ikke representative. Dette ønsker man også å adressere i det nye senteret, hvor man skal etablere prosedyrer for å sikre at den eksperimentelle forskningen gir robuste resultater.
Business school med atferdsøkonomi
– Hører dere naturlig hjemme ved en handelshøyskole?
– Absolutt, vi kunne ikke vært på et mer spennende sted. Og vi tror at vår tilnærmingen bare kommer til å få en større og større plass på handelshøyskoler i fremtiden. Det er avgjørende at morgendagens ledere har et bredt perspektiv på menneskelig adferd og kjenner til de nyeste eksperimentelle metodene i økonomifaget sier Tungodden.
Cappelen tror de tradisjonelle grensene mellom fagfeltene etter hvert vil viskes ut.
– Atferdsøkonomien er fantastisk for en handhøyskole, fordi den binder fagområdene sammen. Problemet har vært at en del av de strenge antakelsene vi har gjort i økonomifaget har skapt et kunstig skille mellom fagområdene, sier Cappelen.
Institusjonene
At økonomer har åpnet opp for andre fagområder, har styrket faget, mener de. Tungodden trekker fram perspektiver sosiologien, som viser hvordan våre verdisett og preferanser påvirkes av samfunnets institusjoner. Dette er noe økonomifaget må forholde seg til.
– Det er opplagt at den politikken du utformer og det samfunnet du lager, påvirker hvordan vi er. Det går en pil tilbake. Denne ønsker vi å studere, sier Tungodden.
– Ta eksempelet med subsidierte barnehager. Det er utjevnende politikk. Hvordan virker barnehager inn på rettsoppfatning hos mennesker, spør Cappelen.
– Skaper det andre mennesker? Det er bare utrolig viktig spørsmål. Utdanningspolitiske diskusjoner dreier seg ofte om at vi har for dårlig utdanningssystem i Norge, men systemet har implikasjoner langt ut over dette. Det er helt opplag, egentlig. Det former barn og elever – mer enn deres akademiske prestasjoner. Det former også deres holdninger til, for eksempel, rettferdighet, sier Tungodden.
Inn i politikkutformingen
I England og USA har myndighetene bygget opp «behavioural insights team» der kunnskapen fra atferdsøkonomien trekkes inn i politikkutformingen. Dette, mener forskerne, forteller med all tydelighet hvor langt fagfeltet har kommet og at det anerkjennes.
– Et fokus for de ulike «behavioral insights teams» har vært muligheten for å styre folks atferd uten å begrense deres frihet. Men i politikkutforming må man også ta stilling til om man er villig til å begrense folks frihet, sier Cappelen.
Ønsker vi å folk få bestemme selv hvor mye de skal spare til alderdommen, om de skal bruker sikkhetsbelte eller mottosykkelhjelm? Bør barna velge om de skal går på skole og om de skal gjøre lekser?
ideer for framtiden
– For noen grupper er det helt opplagte valg, men ikke for andre. Så i hvilken grad kan myndigheter legitimt gripe inn i folks privatliv for å styre atferden deres, spør han.
– Som forskere ser vi på hva folk synes er greit av innblanding. Hvis du vet at noen ikke har fullstendig informasjon, en person forstår kanskje ikke vet hva som skal til for å holde seg sunn og frisk, hva er da viktigst for deg? At han beholder friheten sin eller at han får et kosthold som er bra på lang sikt, spør Tungodden.
Dagen til de to forskerne er preget av innspurt på finalerunden for å få tildelt SFF-statusen.
– Vi må markere dette. Uansett hvordan det går i Forskningsrådet, så har vi veldig mange gode ideer og mulige prosjekter for framtiden, sier Tungodden.