Vil forsvare egne beslutninger
Ordningen med bedriftsforsamling gjør at eier bare har indirekte innflytelse, og overlappende styrevalg gjør at det tar lang tid å bytte ut hele styret.
Hva kan det komme av at Telenors styre går ut og sier det har full tillit til konsernsjef Sigve Brekke etter alt som er fremkommet i mediene de siste dagene?
For en utenforstående ser det jo ut som om Brekke har vært innblandet i en rekke mindre smigrende saker, som CV-juks, donasjoner til militære og politi i korrupte land, donasjoner til organisasjoner der hans barn har vært aktive, en mislykket satsing i India, med mer.
Disse sakene skader ikke bare hans omdømme, men utgjør også en vesentlig omdømmerisiko for Telenor.
Husk først hvordan styret velges.
Som hovedregel skal norske selskaper med mer enn 200 ansatte ha en bedriftsforsamling, der flertallet av medlemmene velges på den årlige generalforsamlingen.
en historisk etterlevning
Mindretallet (en tredjedel) av bedriftsforsamlingens medlemmer velges av bedriftens ansatte. Bedriftsforsamlingen velger i neste omgang styrets medlemmer. Eiers innflytelse over styret blir dermed indirekte.
Dette står i sterk kontrast til land som Sverige, USA og England, der eierne velger styret direkte på generalforsamlingen. Bedriftsforsamlingen er en historisk etterlevning som i praksis svekker eiers innflytelse over bedriftens virksomhet og ellers tilfører lite.
Tar flere år
I Norge er det også vanlig at styremedlemmene velges for en periode på to til tre år. Dermed byttes bare en del av styremedlemmene ut hvert år, og det tar flere år før en eier som er misfornøyd med styrets arbeid kan få et helt nytt styre.
Denne type overlappende styremandat anses ikke å være forenlig med prinsipper for god eierstyring. Blant annet stemmer Oljefondet mot overlappende styremandat i de selskaper man har eierandeler i, i følge fondets egne eierprinsipper.
I USA har debatten rundt dette vært het, og de store amerikanske selskapene (S&P500) har i løpet av det siste tiåret gått over til å velge samtlige styrerepresentanter årlig.
Det betyr ikke at hele styret byttes ut en gang hvert år, men bare at eier har mulighet til å gjøre dette.
Styremedlemmene ansatte Brekke
I Telenor er derfor et flertall av styremedlemmene valgt i tidligere år. Disse medlemmene har selv vært med og vedtatt, for eksempel, å ansette Brekke. De har også ansvar for tidligere strategier og beslutninger som er blitt kritisert og bøtlagt.
Er det på denne bakgrunn underlig at Telenors styre forsvarer sine egne beslutninger? Nei, faktisk ikke. Styreleder Gunn Wærsted ble valgt som styreleder for ca ti måneder siden på oppfordring av største eier (den norske stat). Hennes oppgave har blant annet vært å rydde opp i Telenors virksomhet og passe på at den holder høye etiske og moralske standarder.
Irritasjonen i administrasjonen over at hun legger seg opp i altfor mange detaljer, bør ses i lys av dette. Tidligere styrer har unnlatt å skaffe seg tilstrekkelig informasjon for å forstå hva som pågår i korrupte land. Wærsted ønsker ikke å gjenta denne feilen.
betyr ikke at Wærsted bør gå
Hvilke alternativer hadde da styret etter all den informasjon som nylig er lekket ut i pressen? En mulighet hadde selvsagt vært å samles om å kvitte seg med Brekke. Men her har Wærsted tydeligvis møtt motstand. Dette er kanskje ikke så underlig med tanke på at flertallet i styret selv har vært med å rekruttere ham til lederposisjonen.
Som utenforstående må vi anta at styret har veid Brekkes omdømmerisiko mot hans gode evner som leder i organisasjonen, og som kollegium inntil videre kommet frem til at lederegenskapene veier tyngst.
Betyr det at Wæsted bør gå? Nei, det gjør det ikke - i alle fall ikke så lenge hun selv har lyst og ork til å fortsette.
I den grad eier synes at hun bør gå sterkere ut av striden, kan vi vente oss at flere av de gamle styremedlemmene byttes ut under neste generalforsamling. Hvor lenge Brekke blir værende i lederstolen, gjenstår å se.
Innlegget var på trykk i Aftenposten.no 14. desember 2016