Kvinner i styrene ga mindre juks
Økt kvinneandel i asa-styrer i Norge har gitt mindre tilbøyelighet til regnskapsmanipulasjon.
Mange har prøvd å finne ut om økt kvinneandel i allmennaksjeselskaper i Norge har hatt påviselige effekter. Flere av studiene har gitt uklare svar. Nå foreligger det en studie med klare resultater, fra regnskapsfeltet.
Jeg var forleden på en regnskapskonferanse hvor nyere forskning ble fremlagt i arbeidsutkasts form. En gruppe svenske forskere, Einer, Marton, Samani og Söderqvist, ved Göteborgs Universitet har sett på om kvinners inntog i styrene i Norge har ført til mindre regnskapsmanipulasjon.
Norge innførte lovkrav i 2003 om minimum 40 prosent representasjon av begge kjønn for allmennaksjeselskaper (asa) og en del andre selskaper, fullt ut implementert fra 2008. Dette har medført en økning av kvinneandelen i slike selskaper fra syv prosent i 2003 til mer enn 40 prosent i dag. Norge er derfor et godt sted å teste ut effekter av dette.
Kvinner mer etiske
Som kjent er asa- styrene, gjennom innføring av pliktige revisjonsutvalg, i dag vesentlig tettere på regnskapsføringen og revisor enn før Enron-skandalen i 2001. Revisjonsutvalgene gjennomgår valg av sentrale regnskapsprinsipper, -praktisering og -estimater; hovedelementer der regnskapsmanipulasjon foregår.
Forskning generelt om kjønnsbalansen i styrer har påvist at menn og kvinner har forskjell i karakteristika som styremedlemmer:
- Kvinner har i gjennomsnitt noe annen erfaringsbakgrunn, som gir grunnlag for nye/andre type spørsmål i beslutningsprosesser (forskning publisert av Srinidhi i 2011).
- Kvinner generelt fokuserer mer på kontroll (Adams og Ferreira i 2009).
- Kvinner er mer etiske, mindre aggressive, mer risikoaverse (Arun i 2015).
- Menn tenderer i større grad enn kvinner til å bryte regler og retningslinjer for å øke egen formue (Betz i 1989).
I teorien bør dette føre til mer nærgående spørsmål om regnskapets kvaliteter, mer forsiktig regnskapsførsel og mindre regnskapsmanipulasjon. Frem til nå har dette imidlertid vært vanskelig å påvise.
Mindre regnskapsmanipulasjon
Den svenske forskergruppen har brukt data fra 2006 til og med 2010 fra Norge og Sverige for børsnoterte selskaper registrert i de to landene. Sverige er brukt som kontrollgruppe, siden det antas at landenes forretningskultur ellers er ganske lik. Etter rensing av data er det 370 observasjoner fra Norge og 685 fra Sverige i studien.
Hvordan er regnskapsmanipulasjon avdekket?
Det er for få tilfeller av offentlig avdekket regnskapsjuks. Derfor har man brukt indirekte, men anerkjente varianter av den såkalte Jonesmodellen. Metodene går enkelt sagt ut på å se på omfanget over tid av ulike typer avsetninger i balansedelen av regnskapene - som gir oversikten over selskapets eiendeler og forpliktelser (finansiering).
Avsetninger er det som skiller regnskap fra kontantstrømmer, og det er der manipulering kan gjøres, for eksempel ved for lave avsetninger til ukurans, tap på fordringer og utlån, garantier, skattekrav, for små nedskrivninger og annet.
Resultatet av analysen viser klare indikasjoner på at høyere kvinneandel i styret har medført mindre regnskapsmanipulasjon (såkalt signifikansnivå på ti prosent og én prosent, avhengig av anvendt modell).
Konservativ regnskapsførsel
Mer presist har forskerne målt om økt kvinneandel i styrene har medført mer konservativ regnskapsførsel på typisk «manipulerbare» avsetningsposter. I gjennomsnitt viser studien at ti prosentpoengs økning i kvinneandel medfører 24 prosent endring i de avsetninger som er testet.
Kan det finnes andre forklaringer på resultatet enn kjønn?
Forskerne peker blant annet på at inntoget av nye styremedlemmer (uansett kjønn) som fulgte av reformen, i seg selv kan medføre flere spørsmål til ledelsen, mer oppmerksomhet på ikke å gjøre feil og så videre. Men resultatene er uansett interessante.
Kronikken var på trykk i Dagens Næringsliv 6. januar 2016.