Flere bør tenke som kulturministeren
Staten bør ikke beslutte på forhånd hvem som skal motta statlig støtte for å skape et alternativ til NRK.
Det er bred politisk enighet om at Norge fortsatt har behov for en allmennkringkaster i tillegg til NRK, og at denne bør være lokalisert utenfor Oslo.
Det er imidlertid mer kostbart å produsere nyheter enn å kopiere profilen til kommersielle rivaler som TVNorge og TV3. Dette lønnsomhetsproblemet forsterkes av at allmennkringkastere gjerne ender opp med en noe aldrende seermasse. Annonsørene har større betalingsvilje for yngre øyne, og TVNorge (Discovery) økte overskuddet etter at de kuttet nyheter.
Færre eksklusive seere
Dette sier imidlertid svært lite om lønnsomheten for TV 2 av å gjøre det samme. Selv i tradisjonelle markeder er det ofte lite lønnsomt å gå etter de samme kundene som konkurrentene. Betrakt en småby hvor det er én baker og én frisør. Bakeren ser at frisøren tjener mer penger; i tunge stunder tenker han nok at det er frisør man skulle ha vært. Men han innser nok likevel at det er mer profitabelt å være byens eneste kommersielle baker enn å måtte konkurrere hardt i frisørmarkedet.
Så selv om nyheter medfører merkostnader, sitter det nok langt inne for TV 2 å forlate sin egen profil og konkurrere mer direkte mot TVNorge og TV3. Dette gjelder ikke minst siden store deler av inntektene kommer fra reklamemarkedet. Skulle TV 2 bli likere sine kommersielle hovedkonkurrenter, betyr det at de får færre eksklusive seere å selge til annonsørene.
Internasjonal forskning viser at reklameprisen da kan falle kraftig. Riktignok øker verdien av en reklame jo flere som ser den, men det er ikke bare antall seere som har betydning.
NRK en behagelig konkurrent
Eksklusive seere har en høyere verdi enn dem som også ser på andre reklamefinansierte kanaler. Hvis TV 2 og TVNorge har samme publikum, kan ikke TV 2 kreve annonsørene for mer enn den inkrementelle verdien ved å nå den samme seeren flere ganger (Anderson, Foros og Kind, 2016). Og verdien av felles seere kan være betydelig lavere enn verdien av å nå en eksklusiv seer.
Dette vises i empiriske studier i det amerikanske mediemarkedet. Som Stanford- professor Susan Athey og kolleger påpeker i et intervju i Washington Post (17. september 2013) bør kommersielle mediebedrifter elske ikke-kommersielle rivaler, siden man slipper å slåss mot disse i reklamemarkedet.
Slik sett er NRK en behagelig konkurrent for TV 2, og tilsier at TV 2 neppe vil ha noe dypt ønske om å bevege seg mot TVNorge og TV3 i profil.
Reell trussel om flytting
Mer reell er antagelig trusselen om å flytte fra Bergen, dette er vel kanskje allerede gjennomført for mange funksjoner som er avgjørende for selve innholdet og mediemangfoldet TV 2 bidrar til? Mediepolitisk trenger vi sentrale nyhetsredaksjoner utenfor Oslo.
For å sikre en armlengdes avstand mellom journalister så vel som mellom journalister og politikere. At Tostrupskjelleren er blitt kjøpesenter, er neppe tilstrekkelig for å sikre dette. Kulturminister Linda Cathrine Hofstad Helleland lar seg ikke stresse av at TV 2 ikke søkte på den midlertidige utlysningen.
Hun skal fokusere på hva som gavner mediemangfoldet, og hva som skal til for at flere ønsker å ha redaksjoner utenfor Oslo. Det avgjørende er hverken TV 2 eller Bergen, men nyhetsredaksjoner utenfor Oslo. Om nyhetene formidles via lineær-tv er ikke avgjørende lengre, og det er heller ikke opplagt at alle midlene bør tilfalle bare én aktør.
Vi forstår at det kan være nødvendig med statlig støtte for å skape et alternativ til NRK, og vi forstår at bergenspolitikere ønsker at det sendes statlige penger til Bergen. Det er i deres interesse å bruke mediepolitikk som vikarierende motiv.
Men man bør forvente at flere rikspolitikere tenker i samme bane som kulturministeren: Staten bør ikke beslutte på forhånd hvem som skal motta et statlig privilegium. Dette gjelder særlig i forhold til medieaktører.
Kronikken var på trykk i Dagens Næringsliv 17. august.