Ofrer alt for titler
Titler som «sir» eller «dame» er så forlokkende for toppsjefer at de gjerne ofrer bedriftens overskudd.
Finansforsker ved NHH, Konrad Raff, har skrevet en forskningsartikkel som har skapt furore på andre siden av jordkloden.
Den heter «Knighthoods, damehoods and CEO behaviour» og ser nærmere på de største bedriftene i New Zealand.
Topplederes ettermæle
Siden 1848 har landet hatt en ordning med æresbevisninger fra myndighetene, som gir rett til tittelen «sir» eller «dame». Æresbevisningen er regnet for å være svært prestisjefylt, og tildeles kandidater som på et eller annet vis har gjort en spesiell innsats for samfunnet. Blant mottakerne er en rekke næringslivstopper.
Ordningen ble avskaffet i år 2000, men gjeninnført av den konservative regjeringen i 2009.
– For en økonometriker er det en drømmesituasjon. Dette er et naturlig eksperiment som gav oss anledning til å undersøke effekten av æresbevisningene, sier Konrad Raff til NHH Bulletin.
Nedprioriterer profittønske
Raff og medforfatter Linus Siming ville finne ut om muligheten for flotte titler gjorde at toppsjefer nedprioriterte investorenes profittønske til fordel for andre hensyn.
Og ganske riktig tyder funnene på at ridderordningen har klar innvirkning på toppsjefers beslutninger. For eksempel hva gjelder bedriftenes sysselsetting.
– Når muligheten for å bli slått til ridder ikke lenger fantes, så vi at bedriftene førte en mye strammere ansettelsespolitikk, sier Raff.
Effekt på flere felt
Dette gjaldt kun toppsjefer med newzealandsk statsborgerskap. Utenlandske toppsjefer som styrte newzealandske selskap har nemlig ikke mulighet til å bli slått til ridder. Disse utgjør derfor kontrollgruppen i studien.
Sammenlignet med kontrollgruppen finner forskerne at reduksjonen i sysselsetting er 21 prosent etter at ridderordningen ble avskaffet. De fant også økte profittmarginer og forbedret arbeidsproduktivitet etter avskaffingen.
– Våre funn er kompatible med ideen om at det var en viss grad av «overansettelse» før ridderordningen ble fjernet, sier Raff.
Allmenngyldig
Forskeren ved Institutt for finans mener det er grunn til å tro at konklusjonene står seg også utenfor New Zealand. Hans kollega Linus Siming har for eksempel gjort liknende studier på offisielle æresbevisninger i Sverige, som ble avskaffet på 70-tallet.
Ceo ettermæle
«Knighthoods, damehoods and CEO behaviour» er skrevet av Linus Siming ved Bocconi University - Department of Finance og Konrad Raff ved NHH. Den kan leses her
Siming fant at i Sverige var æresbevisninger «en del av» lønnspakka til toppsjefer, fordi nesten alle sjefene fikk dem. Når ordningen ble fjernet, økte sjefenes finansielle kompensasjon.
– Det ser altså ut som folk bryr seg om slike tildelinger, sier Raff.
Avvist som nonsens
Den nye artikkelen har fått en del medieoppmerksomhet, ikke minst i New Zealand. En newzealandsk avis plukket opp saken og konfronterte næringslivsledere med funnene. Ikke overraskende var sjefene raske med å avvise funnene.
– En administrerende direktør sa at det var nonsens at han ville nedprioritert overskuddet til bedriften. Men i samme åndedrag sa han at han var opptatt av «the overall interest of the company», som jo kan bety så mangt, sier Raff.
En annen næringslivsleder fikk æresbevisningen blant annet fordi han hadde gjort bedriftens innkjøp fra lokale produsenter.
– Da kan man spørre seg: hvis han var villig til å endre innkjøpsstrategien, hva med de andre beslutningene han skulle ta?
Kan hjelpe venstresiden
Ridderordningen kan altså tenkes å være skadelig for investorers avkastning, men til gjengjeld en fordel for arbeidere.
– Folk på venstresiden virker skeptiske til slike æresbevisninger, og betrakter dem gjerne som noe litt gammeldags og elitistisk. Vi fant imidlertid at en slik ordning kan være et verktøy for å oppnå mål som typisk har vært venstresidens mål. Om målet er å beskytte arbeidstakere, er æresbevisninger et mulig verktøy, sier Raff.
Han understreker at det kan være at ordningen alt i alt skaper ineffektivitet, slik at den «totale kaken» blir mindre enn den ellers kunne vært. Men det er vanskelig å kvantifisere effektene og si hvilken av dem som dominerer.
– Dersom ansettelseseffekten av æresbevisninger er så stor som dere finner, kan det bety at det konservative partiet har et «hemmelig våpen» for å øke sysselsettingen. Hvis man er litt streng, kan man si at det minner om å kjøpe stemmer?
– Det kan du si. Vi hevder på ingen måte at det er tilfelle, men det lar seg forene med våre funn, sier Konrad Raff.
Artikkelen er hentet fra NHH Bulletin 2/2015. Tekst: Olav Slettebø